«Hva vil du bli husket for?» Dette spørsmålet fikk jeg her om dagen, og jeg ble sittende og tenke så lenge, at hun som spurte, ikke hadde tålmodighet til å bruke svaret mitt i oppgaven sin. Kamilla i undringsmodus…

Det første jeg tenkte, var at det var et trist spørsmål. Hva jeg vil bli husket for… Når jeg er borte da, tydeligvis. Jeg vil ikke forsvinne. Men hvis man skal la være å kverulere,  kan man jo svare ordentlig. Hva jeg vil bli husket for… Hva som skal ha vært typisk «meg». Jeg vil at det skal være «meg» å være god, fordi det er slik jeg liker å føle det i kroppen. Godhjertet, omtenksom, hjelpende, bevisst, velmenende, oppegående, solid, smart. Bidragsytende, med de midler jeg har. Jeg vil at noen skal føle at jeg har gitt dem noe i livet.

For å få til disse tingene, må jeg gjøre de tingene. Hvis jeg vil føle at jeg har gjort noe meningsfylt for noen, må jeg gjøre det jeg oppfatter som meningsfylt, og håpe at mottakerne føler at jeg har bidratt til at de har fått bedre livskvalitet, på en eller annen måte. Det er dette jeg sikter til, når jeg gang på gang poengterer at man må ta gode valg hver dag. Valg som får deg i den retningen som gir deg mening, i tråd med dine verdier, og som får deg til å føle deg bra. Skal jeg gjenta at man at er sin egen lykkes smed? Hver enkelt må finne sin definisjon av hva ordet «lykke» i den setningen, skal være.

Noen vil kanskje bli husket for spesifikke ting. Å ha besteget mange fjelltopper. Å ha tjent massevis av penger. Å ha funnet opp kruttet. Å ha fødet 23 barn. Å ha bodd i alle verdens land. Jeg tror uansett dagene kan oppleves ekstra meningsfylte, når man handler i tråd med det man ønsker å få ut av livet. Hva vil dere bli husket for?

Lykkelig som liten, lykkelig som stor. Stort bedre blir det vel ikke?! Livsglede vil jeg bli husket for. Det er det jeg brenner for, det er slik jeg liker å føle meg, og det er det som gjør at jeg virkelig føler at hver dag er en gave. Min livsglede, og ikke minst andres livsglede. Lykke, for meg!