Jeg lurer på noe, og håper dere kan hjelpe meg med å besvare et spørsmål. Det er enkelt, men likevel ikke. Kort fortalt: skal man si i fra når man ser at en annen trener med helt feil teknikk?
Det har seg slik, at jeg var på trening en dag forrige uke. (Overraskende, sant?) Jeg lekte litt med markløft, en øvelse jeg tør påstå jeg utfører bra nå. (Takk til Fredrik for det.) Rett ved meg var det en jente som også tok markløft, men dessverre var utførelsen langt fra optimal. Jeg har lært mye «riktig» teknikk, som har vist seg å være feil. Det var det tydelig at hun også hadde. Jeg rev nesten av meg håret, på grunn av den indre konflikten. Si i fra? La henne være? Jeg er av den sorten som kunne begynt å gråte om hun hadde blitt fornærmet. Samtidig ville jeg aldri hatt noe annet enn en svært vennlig fremtoning, og sagt i fra så mildt og behjelpelig som overhodet mulig. Alt jeg ville var å hjelpe henne med å unngå rygg- og hofteskader, som den teknikken var en oppskrift på.
Jeg har på flymodus på iPhonen mens jeg trener, men på den økten måtte jeg rett og slett komme meg på Twitter, og spørre om råd. Alle som svarte der, var helt klare i sin sak. De mente man bør si i fra, fordi de selv ville satt pris på det, så lenge det skjer på en hyggelig måte. Jeg er enig. Men som Martin så fint sa på mandag: «Jeg synes man skal si i fra… Men jeg hadde nok ikke turt det selv.»
Hadde det vært en øvelse jeg ikke var trygg på, eller det var et skummelt menneske som gjorde feil, hadde jeg ikke funnet på å si i fra. Men det er markløft. «Min» øvelse. Og jenta så koselig ut. Man aner jo ikke hvordan andre vil reagere, så spørsmålet mitt er egentlig: hva ville dere gjort? Hvordan ville du reagert hvis noen sa i fra til deg?
Markløft og jeg er gode venner. Kroppen min liker teknikkfokuset, og det gjør fremgangen min også.
(Heeeelt normalt å smile mens man løfter 110 kg, haha.)
Si ifra Kjemzen! Mye bedre det enn at hun blir skadet.. en sa ifra til meg en gang og da ble jeg bare glad 🙂
Så er du en evig solstråle også da 😀 Men ja… Jeg tror også det er rett å si i fra. Bare så skummelt.
(SAVNER DEG!!!)
HELT klart si fra! 😀 Jeg har blitt «sagt fra til» et par ganger før, både av helt fremmede på studio og av en jeg kjenner som er PT, og jeg har blitt kjempeglad hver gang. 🙂 Man har tross alt ikke lyst til å skade seg, og uansett hvor mye speil de har hengende på veggene, så syns jeg det kan være skikkelig vanskelig å vite om man faktisk gjør ting riktig. Har jo ikke øyne i nakken, og det er litt kinkig å se seg selv utenfra og fra alle mulige vinkler. 😉
Summa summarum: Si fra! Folk flest setter helt klart pris på det. 🙂
Takk for innspillet, Maja. Jeg er selvsagt helt enig, føler bare jeg trenger å ha litt bekreftelse på at det faktisk er greit å blande seg. Å se egne feil kan være vanskelig av flere grunner, spesielt hvis man ikke vet helt hva som er riktig i utgangspunktet.
Tenker også at det går an å se litt på personen, om vedkommende trener en smule seriøst, eller ikke. Ser man at de trener for effekt, styrke og fremgang, så er det jo et ekstra poeng å si i fra, og da er vel folk litt mer åpne for å kunne tilpasse teknikken. Håper jeg.
Eg hadde satt stor pris på om noken hadde sagt i fra, dersom dei var villige til å gje meg tips til kva eg skulle forbedra. Men eg veit ikkje om eg hadde turt det sjølve.
Egentlig eit veldig enkelt sprøsmål, men så blir det litt vanskelig likevel siden vi har så sterk kultur for å ikkje snakke til «fremmede» 😉
Det sistnevnte der er noe jeg passer godt inn i, og det er nok derfor jeg blir så splittet i holdning/handling. Jeg vil andre godt, men er så i tvil om involveringsgraden.
Egentlig litt fint å lese at flere er i tvil om hva de selv ville gjort, men at de fleste også ville satt pris på help.
Jeg hadde satt stor pris på hjelp, for jeg er «ny» i styrkeavdelingen. Men det er jo avhengig av om den som sier i fra er villig til å lære meg å gjøre det riktig 🙂
Det er et godt poeng! Jeg ville selvsagt bidratt med det jeg kan, hvis vedkommende hadde vært åpen for det.
KNALL at du er i gang i styrkeavdelingen forresten! 😀
Jeg synes det er greit å si i fra, så lenge man gjør det på en hyggelig måte. Jeg har hatt noen som skal tipse meg om ett eller annet, og når de gjør det på en «kocky» måte, ender jeg bare opp med å være skeptisk. Men, ofte så har jo kommet med noen lure tips som jeg har hatt litt nytte av. Uansett – jeg synes det er greit å si i fra når man er trygg i øvelsen selv – og så lenge man gjør det for å hjelpe, ikke bare være «showoff» 😀
Altså, skal man si i fra, må det gjøres i beste mening. Det er jeg helt klar på. Å leke bedreviter og skulle heve seg over andre, det er bare teit.
Jeg mener at man bør si ifra. Men hadde aldri gjort det selv! Og hadde nok blitt ganske så flau om noen sa ifra til meg.
Men! Det verste jeg vet er når folk står og glaner på gymmen, og tydelig mener jeg gjør noe feil og ikke sier ifra. Et par ganger jeg har vurdert å gåbort og spørre hva de mener jeg gjør feil og be de enten si ifra eller hoøde seg til seg selv (sier ikke at du står og stirrer, altså;)). Men, har så klart ikke turt det heller. Pysa meg.
Men som du sier, viktig å gjøre det på en skikkelig måte hvis man først skal gjøre det 🙂
«Jeg mener at man bør si ifra. Men hadde aldri gjort det selv! Og hadde nok blitt ganske så flau om noen sa ifra til meg.» Haha, det er som å lese mine egne tanker. Holdning og handling er plutselig kontraster 😛
Det kommer veldig an på fremtoningen til den som sier i fra. Er det en kvalm bedreviter med poppende blodårer og altfor trang singlet som tydelig har mer peiling på bol enn på selve treningen, hadde jeg nok blitt litt brydd. Men så lenge det er velmente, samvittighetsfulle råd vil nok dette skinne gjennom. Så ja, jeg vil nok oppfordre deg til å si ifra – men stiller meg samtidig bak Martin; hadde nok ikke turt å gjøre det selv!
HAHAHAHAHAHA åh, nå lo jeg høyt! Tidenes beskrivelse 😆 😆
Ja, det er litt rart/fascinerende/artig det der, hvordan så mange mener at man bør si i fra, men likevel ikke ville gjort det selv.
Ja, jeg mener absolutt man skal si ifra. Men noen forbehold. Jeg har selv både sagt fra og blitt sagt fra til, og det er ikke alltid like stas noen av delene. Det viktigste er å ta det på en mest mulig skånsom måte.
– Begynn med å hilse kort. Påpek de tingene ved teknikken som er positiv og som hun gjør bra.
– Deretter kan du nevne de tingene som kan forbedres. Viktig å få frem at det «bare er et råd» fra din side.
– Om personen gir antydning til at hun ikke synes det er ok eller sier takk og at hun har forstått det, så avslutt samtalen. Ikke fortsett i det uendelige med å påpeke problemene, da går det fra å være hjelpsomt til slitsomt.
– Husk at hun KAN ha en grunn til å løfte som hun gjør (kanskje ikke i akkurat dette tilfelle, men ellers). Aksepter et nei for et nei. Sier hun at hun har kontroll og vet hva hun gjør, så forlater du området som om det skulle være tilfelle.
Deretter går du og marker 125kg og viser henne hvordan det gjøres! 😉
Hahahahahaha, det siste der 😛 😆 😛 😆
Jeg ville aldri prøvd å heve meg over en, eller få vedkommende til å føle seg dum. Som jeg skrev – da ville jeg selv begynt å gråte. Tanken på å såre eller fornærme andre, får jeg helt vondt av. Og jeg tror du vet at jeg ikke ville vært frekk e.l., men hatt enn forsiktig fremtoning.
Har også i bakhodet at enkelte trener «rart» for en grunn, og at jeg ikke skal blande meg i det. Men dette var rett og slett feil, og skadefremmende, det er jeg helt overbevist om.
Takk for innspill, Kristin 🙂
Jeg hadde absolutt satt pris på om noen hadde sagt i fra – jeg tror, og håper, de fleste prioriterer å være skadefri fremfor å pleie stoltheten ved å ta en slik tilnærmelse ille opp. Jeg er veldig for at man tar kontakt med noen som kan sine ting og får vist teknikk «in real life», men kanskje du likevel kunne tenkt deg å skrive et innlegg med noen teknikktips på markløft? DET hadde jeg satt pris på..kanskje hadde jeg og flere fått seg en aha-opplevelse 🙂
Hm… Jeg liker ikke å komme med «svar» på ting her, mer det å oppfordre til å utforske og tenke på egenhånd. Men markløftteknikk har jo noen riktig/galt-punkter. Vi får se. Jeg vet ikke om jeg vil ha det her. Skal tenke på det, for din skyld 😉 Enn så lenge anbefaler jeg å oppsøke PROFFE folk. (Med andre ord: ikke en hvilken som helst PT.)
Jeg håper det samme – at de fleste prioriterer å være skadefrie 🙂
Det er bedre å gå ned på vektene å lære seg rett teknikk enn å leke verdensmester ^^
Enig i det. I dette tilfellet var det riktignok ikke noe bedre teknikk på lettere vekter, så det var ikke der problemet lå. Teknikken var rett og slett bare feil. Hun hadde nok fått opp det samme som hun gjorde.
En fyr kom til meg og ga beskjed omat jeg hadde feil teknikk og snart kom til å skade knærene mine hvis jeg forsatte slik. Ble litt satt ut med en gang, men han var veldig hyggelig og viste meg hvordan jeg skulle gjøre det riktig. Jeg vil mye heller gå ned noen kg i vekt, enn å få skader!
Han kom bort senere for å forsikre seg om at jeg ikke hadde tatt meg nær av det og så han var nok litt som deg 🙂 Så lenge det gjøres på en riktig måte ville jeg gjort det!
Det der virker som den perfekte situasjonsbeskrivelsen! 🙂 Bra han sa i fra, at han viste deg, at han forsikret seg om at du fortsatt var ved godt mot, og ikke minst at du tok det fint 🙂
Jeg hadde blitt litt satt ut og flau hvis noen kom å snakket til meg. Meeen vil jo alltid ha gode tips, så hadde overlevd. Men alt kommer an på måten det blir sagt… Og håper egentlig at noen hadde turt å si fra til meg, slik at jeg slipper å skade meg. Men om jeg hadde gjort det selv, det tviler jeg på!
Rart man er så redde for å hjelpe og gi tips til fremmede… De er jo bare mennesker de også… Så ja bare si fra hvis du tør!
Det er litt godt at vi er flere som er usikre på situasjonen. Det er så lett, men samtidig komplisert. Mennesker reagerer så ulikt, og det er umulig å vite utfallet på forhånd.
Skal tørre, hvis situasjonen oppstår igjen.
Si fra, selv om det er kleint, flaut og man rødmer fra kinn til tær. Ikke at jeg vet om jeg hadde turt, men senest i sist uke kom en veldig hyggelig og hjelpsom dame bort og sa fra til meg. Jeg ble bare glad og hun var tydelig litt flau, men etter litt prat gikk den litt flaue følelsen helt bort. Uten å «showe off», turte hun til og meg å vise veldig greit hvordan det skal se ut, iforhold til hvordan jeg så ut 😀 Super nyttig og hurra for skadefri trening!
Så bra! For dere begge 🙂 Det er som du påpeker: hurra for skadefri trening! Det er jo det slike råd bidrar til 🙂
Som jeg skrev til deg på twitter, så er jo det beste å si i fra! Og det står jeg for enda – i teorien.
Både i dag og på mandag observerte jeg to tilfeller av feil utførelse av henholdsvis knebøy og bulgarsk utfall. Knebøyen på mandag var en tysk mann i begynnelsen av femtiårene, mens bulgarsk utfall i dag var en ung jente som trente med kjæresten. Men turte jeg å si i fra? Nei. Greit, mr. knebøy var ikke såååå ille, men frøken utfall var så jævlig at jeg nesten ikke klarte å se på. Men jeg turte ikke å gå bort og si i fra.
Jeg har blitt rettet på av en eldre fyr før (elsker den mannen, vi er som regel på Sats like tidlig om morgenen), og selv om det var litt flaut, så satte jeg enorm pris på det!
Såeh, jeg vet ikke helt hva formålet med denne kommentaren er, så jeg slutter her.. 🙂 hahah
Hahahaha, liker når folk får litt bablebehov her inne (så er det ikke bare meg) 😀
Jeg er som deg, jeg mener også det… I teorien. Praksis er noe ganske annet. Men jeg har lyst til å tørre. Ville jo gjort det så vennlig som mulig.
Hvor flau jeg hadde blitt om noen kom bort og rettet på meg hadde vært helt avhengig av hvem det var, hvordan det ble gjort og om det var mange andre der. Hadde nok satt pris på det tror jeg, så lenge personen hadde vært hyggelig og diskre. Det er jo, etter min mening, litt kleint å bli rettet på FORAN andre. Tipper du hadde gjort det på en veldig fin måte, du er ikke typen som roper over på andre siden av styrkeavdelingen at man gjør feil..!
Og så har jeg et spørsmål til deg; hvis jeg hadde sett deg på Sats (<3), hadde du da blitt flau hvis jeg/ en annen bloggleser hadde kommet bort og spurt om råd?
Den kommentaren likte jeg. Det kommer an på to personer, men også omgivelsene. Som du også påpeker; jeg ville aldri gjort en greie ut av det, jeg ville gjort det så diskret og vennlig som mulig. Forhåpentligvis blir folk glade for det, det er jo ikke andres ansvar å bidra til skadeforebygging, så når de først gjør det, betyr det jo at de bryr seg. Vel, i hvert fall i mitt tilfelle.
Absolutt ikke! Det har skjedd ved flere anledninger, og det er bare koselig 🙂 Så lenge det er øvelser jeg føler meg trygg på, bidrar jeg med det jeg kan. Sharing is caring 🙂
Jeg syns at dersom man er sikker på at man kan det (som i at du virkelig kan markløft), så er det bare fint å si ifra. Såfremt man gjør det på en ordentlig og hyggelig måte i tillegg til å eventuelt kunne vise hvordan personen kan utføre øvelsen riktig. Men likevel merker jeg selv at jeg ikke tørr å si ifra.
Hvis noen hadde sagt ifra til meg hadde jeg syntes det var bra, så lenge det blir gjort på en ordentlig måte 🙂 Kan jo hende stoltheten hadde fått en liten knekk et lite øyeblikk, men det hadde nok godt fort over! Vil jo ikke pådra meg unødvendige skader! 🙂 hehe.. Men – absolutt vanskelig spørsmål det der!
Enig, enig. Det er nettopp det – den lille knekken går nok veldig fort over. Det er jo tross alt et annet menneske som vil deg vel, og ønsker å hjelpe deg, uten å forvente noe tilbake. Egentlig veldig hyggelig, hehe. Bare litt vrien praksis.
Kan du ikke filme markløft for oss? 🙂
Tviler på at det skjer 😉 Men skal aldri si aldri.
Jeg hadde ikke turt å si fra selv tror jeg, men jeg hadde satt pris på om noen hadde sagt fra til meg! Vel, så lenge fremtoningen var vennlig og ikke nedlatende!
Virker som det er den gjennomgående meningen her 🙂 Takk for innspill!
Hei Kamilla! 🙂 Nå er det altfor lenge siden sist jeg kommenterte, kanskje til og med ett helt år (fy skam seg!). Men jeg leser bloggen din, og jeg måtte bare skrive noen linjer nå. For det første vil jeg bare gi deg masse skryt for all tid og energi du legger ned. Det synes virkelig. For det andre må jeg rose deg masse for at du er så motiverende. Jeg får alltid så lyst til å dra på trening etter jeg har vært innom her, selv om jeg stort sett har vært på trening allerede. Og til sist må jeg bare si takk for at du linket til de tidligere innleggene i forrige post. Har lest de fleste, men nå skal jeg lese de igjen. Håper resten av uken din blir super! Klem
Å, dette var en oppløftende, motiverende og rett og slett skikkelig GOD kommentar. Tusen takk, Hanne! 🙂 Det der satte jeg pris på, skal du vite. Jeg koser meg med bloggingen, så det er hyggelig at det slår godt an, og at noen får noe ut av det.
Igjen; takk! Håper resten av uken din blir gledesfylt og god! Klem tilbake 🙂
Jeg er enig i det som er det gjennomgående her – altså så lenge man sier det på en hyggelig og diskret måte 🙂 Også ville jeg kanskje sagt noe ala dette: «hei, du jeg la bare merke til at du gjør markløft akkurat slik jeg gjorde for litt siden. jeg trodde det var riktig, men en PT/venn/random sa til meg at slik jeg gjorde kunne føre til skader, så jeg tenkte bare jeg ville videreføre den beskjeden til deg». Eller noe i den duren. Da sier du på en måte at du har «vært der» før og da blir forskjellen på dere litt mindre.
(tenk om hun leser bloggen, hehe, det hadde vært litt artig!)
DET var en fremgangsmåte jeg likte. For det er jo også sant, samtidig som man åpner for at det er helt vanlig å gjøre feil, og at man kun vil dele kunnskapen sin med andre 🙂 Smarting, du!
Tenkte på det. Men hun sto med ryggen mot meg, så vet ikke om hun i det hele tatt så meg 😉
Hei smukka, jeg synes dette er vanskelig (selv om jeg er PT) for jeg foler folk blir ofte fornaermet. Jeg vet jo hva jeg snakker om liksom.. Saa saann til daglig naar jeg trener utenfor jobb ser jeg an situasjonen. Dersom de trener i naerheten og smiler tilbake naar jeg smiler til dem, tar jeg som regel sjansen, introduserer meg og sier at jeg er PT og spor om de vil ha litt tilbakemelding paa teknikken sin/help med teknikk. Dette sporsmaalet foler jeg er avgjorende. Saa pakker jeg feedbacken inn i et saakaldt smorbrod;
1.Du sier noe positivt (flott at du trener/elsker buksene dine btw eller noe)
2. kommer med kinstruktiv kritikk (la merke til at du runder skuldrene dine endel paa markloft, dersom du gjor saann og saann er det bedre for ryggen din bla bla) og
3. noe annet positivt (men knaerne dine er helt perfekte, saa keep up the good work med dem…).
Dette funker som regel, har ikke blitt slaatt ned paa aapent gymgulv enda 🙂
Haaper dette hjelper! Har ikke vaert saa flink til aa kommentere i det siste, men er innom titt og ofte (av og til aapner ikke bloggen seg?!).
Klemmer fra Down Under 🙂
Ja, tror det er bra med en fremtoning som er positiv, men samtidig viser at det er noe som kunne vært enda bedre 🙂
Skjønner at det ikke er lett for deg heller, spesielt i den bransjen det er her i landet (aner ikke hvordan kvalitetssikringen er down under 😉 ). Det er enkelte PTer her jeg ikke ville tatt råd fra, om de så betalte meg. Så mye feil de får kundene sine til å gjøre, fordi de ikke vet bedre selv… Men så kan jeg tingene da, før ville jeg nok stolt blindt på dem. Ah, snodige saker.
Men takk for innspill! Likte smørbrødet, haha 😀 Klem tilbake til deg
Har opptil flere ganger opplevd at fremmede har kommet bort og gitt med tips. Først har jeg som regel blitt litt brydd og flau over at jeg ikke har gjort ting riktig, men så har jeg blitt takknemlig for at noen faktisk har tatt jeg bryet med å komme bort midt under sin egen trening. På grunn av manglene kunnskap ville jeg nok ikke på dette tidspunktet gitt teknikktips til andre, men hadde jeg hatt mer kunnskap ville jeg nok eventuelt spurt vedkommende om hun hadde vært åpen for noen tips og råd angående teknikken. Dermed har hun muligheten til å enten avslå eller ta i mot hjelp 🙂
Perfekt! 🙂 God holdning å ha!
Hadde jeg vært den jenta hadde jeg satt umåtelig stor pris på din rettledning! 🙂
Godt å høre (lese) 🙂
Om du hadde kommet bort til meg i styrkeavdelingen så hadde jeg blitt kjempeglad! Tenk å få tips av markløftdronningen a! 😀 Kunne gjerne tenkt meg noen tips av deg. Tror selv jeg sliter litt med teknikk under markløft(bulgarske), svir noe voldsomt i venstre hoft/lysk. Men føler virkelig at jeg gjør alt riktig, og har aldri fått høre at jeg gjør noe feil…
Haha, herlig du er 😀
Anbefaler absolutt å spørre noen om råd. Jeg får nesten litt vondt av å tenke på hvor mye jeg gjorde feil tidligere, og faktisk var overbevist om at jeg gjorde alt rett. Ikke noe jeg ønsker at andre skal holde på med 😉