Det er nesten helt ufattelig hva mennesker er villige til å betale penger for, og bruke tid på, så lenge det ikke involverer hardt arbeid og/eller viljestyrke. Du kan kjøpe gode karakterer, men det gjør deg ikke smart – du må fortjene dem. Du kan sette opp en perfekt treningsplan, men det gjør deg ikke trent – du må utføre den. Du kan gjøre nøyaktig som du gjør nå, men da kan du heller ikke forvente forandring – du må forandre noe.

Det er godt mulig mange har det slik de vil ha det, og dere som har fulgt med en stund vet at det rett og slett er alt jeg ønsker med denne bloggen: påvirke dere til å ta de valgene som gjør dere lykkelige, og som får dere nærmere deres mål. Mitt mål og deres mål kan være vidt forskjellig, men for at vi skal nå dem, må vi handle i riktig retning.

Jeg fikk et litt artig spørsmål en dag. Om ting kommer lett for meg. I alle dager, tenkte jeg. Tror du ikke jeg jobber for å oppnå det jeg vil? Tror du ikke jeg må prioritere noe, over noe annet? Tror du jeg tar ting jeg oppnår, som en selvfølge? Absolutt ikke! Det har vært en lang vei hit, og jeg sier ikke at den har vært vært uten en eneste bump, men samtidig har det vært så lærerikt og givende, at jeg ville ikke byttet det ut med noe. Arbeid og viljestyrke har til tider blitt satt hardt på prøve. Men så har det seg slik, at vi mennesker er tilpasningsdyktige vesener. Vi kan lage oss vaner. Vi kan utvikle oss. Vi kan bestemme. Ting kommer ikke gratis. Vi MÅ gjøre noe for dem. Og ofte er det ikke så vanskelig, som vi skulle ha det til. Det vi får ut av det, gir oss gjerne mye mer, enn hva det kostet oss å ta det steget. Om det dukker opp et lite øyeblikk der du ser for deg at du kan utvide komfortsonen en smule: grip den! Hvis du aldri prøver, får du heller aldri vite om utfallet kunne blitt bra.

Jeg prøver å bli bedre på dette selv, hver dag, hver uke, hver måned, hvert år. Det kan sette i gang mange følelser og reaksjoner, men kjære vene så mye jeg får ut av det! Livskvaliteten min er på et sted jeg nesten ikke kan tro. Og kan dere forestille hvilken mestringsfølelse det gir, å tenke på at det stedet har jeg kommet til, fordi jeg har jobbet meg dit?! Man er sin egen lykkes smed. Man har ansvar for egne handlinger.

London 2009 / London 2013.                                                 SATS Spektrum 2010 / SATS Spektrum 2013.

Jeg skjønner grunnen til at det trolig virker som om enkelte ting kommer lett for meg. Skole, trening, vennskap, hverdager, livet… Holdningen man har, er en avgjørende faktor. Jeg velger å gjøre reisen positiv.

Nei, nå kan jeg ikke sitte her lenger. Det er gøy å dele en smule av livet her (haha, jeg digger når noen tror de vet alt jeg gjør her i livet, basert på denne bloggen), men det er enda morsommere å faktisk gå ut og leve det livet. Så det skal jeg gjøre nå. Innta kunnskap, være sosial, løfte på ting, få ting gjort, og le. Hejhej!