God morgen! *gnisegiøynene*

I går var jeg noen timer med Alexander, en god venn av meg. Vi har rett og slett noen utrolig gode og givende samtaler, om kommunikasjon, verdigrunnlag, forståelse, tankekraft, og ikke minst det faktum at man er sin egen lykkes smed. Jeg er så glad for å ha slike folk i livet mitt. Som jeg blir gira av å møte. Ta Thea for eksempel, da vi hadde kaffe sammen for noen uker siden pratet vi i vei i et par timer, og da jeg gikk til skolen i går lo jeg høyt på gata, fordi jeg plutselig kom på noe vi hadde pratet om. Når jeg ser for meg mine gode venner, ser jeg for meg godhjertede og fantastiske mennesker. Det er dessverre mange som ikke vil en alt godt, så å plukke de riktige er ikke bare-bare. Vi møter nok alle på mennesker vi trodde var venner, men som viste seg å ikke være en god klaff likevel, to-tre-femten ganger, men en solid kjerne er i hvert fall veldig viktig for meg.

Jeg har flere venner som jeg oppriktig er veldig takknemlig for å kunne kalle nettopp det; mine venner. Gode mennesker, som hjelper, støtter, bidrar, prater, lytter… Med verdier jeg også står for. Gode og tillitsfulle samtalepartnere. Gode venner er gull verdt!

Og som vi lærte i krisekommunikasjon i fjor (egentlig beregnet mot bedrifter, men mer eller mindre alt vi lærer om i markedsføring overfører jeg til privatliv): det er i gode tider man bygger tillit. Ikke ta vennene dine som en selvfølge, og så forvent at de er der når du en dag virkelig trenger dem. Plei forholdene og vis din takknemlighet!

Bilde fra i går, tatt av Alexander. En blid Kamilla – i vanlige klær! Jeg går i treningsklær omtrent halvannen time hver dag, ikke tjuefire timer i døgnet, slik enkelte ser ut til å tro.

Vel, nå må jeg komme i gang her. God fredag og god helg! Blogges fra Nice. Det blir nice.