Mange av spørsmålene deres dreide seg om det samme, så jeg plukket ut noen. Har også svart på noen spørsmål i kommentarfeltet, for noen hadde litt spesifikke spørsmål om sin egen situasjon og slikt. Jeg prøver så godt jeg kan å svare utfyllende på alle spørsmål jeg får. Vil alltid prøve å hjelpe, men minner om at jeg ikke er en ekspert.

Slanker du deg fremdeles? Nei, og jeg liker ikke ordet slanking i det hele tatt. Livsstilsendring. Elsker sitatet ”Stop trying to be skinny, and start trying to be healthy. Your weight will probably take care of itself if you do.”

Talte du kalorier da du gikk ned i vekt? Hvordan visste du hvor mye du skulle spise da, og hvordan du skulle regulere det etterhvert som du gikk ned? Ja, i starten synes jeg det var gull verdt, for jeg ante ingenting om kalorier, sammensetning av næring osv. Jeg studerte ernæring da jeg begynte med dette, så fikk ganske grei informasjon fra lærebøkene og forelesningene, rett og slett. Hadde innleveringsoppgaver som gikk ut på å sette opp matplaner og slikt for fiktive personer med gitte utgangspunkt og mål, det lærte jeg mye av.

Hvordan fant du ut hva du skal/trives med å ligge på nå, og har du en viss grense på hvor mye du skal holde deg innenfor? Jeg spiser sunt, jeg spiser mye og jeg er i aktivitet. Det er en slags sirkel det der, den ene følger den andre. Det er det jeg trives med, og det er tydelig at kroppen responderer bra på dette. Veldig bra.

Jeg lurer på hva du gjorde for å motivere deg selv til en ny livsstil? Jeg var lei av å leve i en kropp jeg ikke følte meg hjemme i. Det var motivasjon i bøtter og spann for min del. Jeg følte jeg var en sunn person i teori, men ikke i praksis. Det ble det en slutt på! En bloggleser har faktisk blitt en god mailvenn, og i forrige mail skrev hun at hun hadde tenkt mye over sitatet «om et år kommer du til å angre på at du ikke startet i dag» og det traff meg skikkelig. For motstykket til det sitatet må jo da gå noe ala «om et år kommer du til å være glad for at du startet i dag». Og det er nettopp det jeg er! For mine motivasjonsmål de første ti månedene; se HER.

Var du noen gang langt nede og holdt på å gi opp? Nei. Tror jeg kan takke Tor-Arne for mye av det, uten ham tviler jeg på at jeg hadde vært der jeg er i dag. Evig takknemlig. Samtidig er det viktig å påpeke at jeg ikke tror man kan «sprekke» i en livsstil. På diett, ja, men livet handler om oppturer, nedturer, balansegang og helhet. Du spiser stort sett sunt, og så spiser du noe usunt én dag – javel, og så?

Hvilke tips vil du gi til andre som ønsker å gå ned i vekt? Til meg selv for to år siden ville jeg sagt «spis sunnere, tren tung styrke og ha tålmodighet.» Det ville passet til mitt utgangspunkt, andre må tilpasse seg sitt eget. Har skrevet et innlegg om mine tips tidligere: vektnedgang – enkelt og greit.

Hvor mange kilo har du gått ned, og har du en idealvekt? Batteriet på badevekten sluknet en gang i sommer, så jeg er usikker på hva jeg veier nå. Fikk vel oppgitt det på arkene fra kroppsanalysen, men jeg la ikke merke til det tallet, så heller på muskel- og fettfordeling. Har ingen idealvekt, ettersom jeg synes vekt er et dårlig måleinstrument for en trent kropp. I følge BMI-skalaen er jeg jo nesten overvektig (igjen), men ser man på fettprosenten er den på grensa mellom «healthy» og «under fat». For å svare på spørsmålet i den grad jeg kan, så hadde jeg gått ned 26 kg sist jeg veide meg, og hadde da selvsagt økt betraktelig i muskelmasse siden jeg startet. Med andre ord har jeg ikke peiling på hvor mye fettmasse som er borte. Anbefaler å bruke målebånd i stedet for, eller i tillegg til vekt. 1 kg muskler tar mindre plass enn 1 kg fett.

Spiser du usunn mat som serveres i sosiale settinger? Og hvis du blir bedt bort på middag, spiser du det som serveres uansett hva det er? Jeg spiser det som blir servert, og jeg ser på det som en selvfølge. Synes rett og slett det er ganske spesielt å gjøre noe annet, med mindre man har allergier. Kanskje tenker jeg mest at det vitner om at noe ikke er helt på greip psykisk. Det er helheten av livsstilen som har noe å si. Blir du servert usunn mat, og spiser det én dag, så har det ingenting å si i den store sammenhengen. Helhet, helhet, helhet. Langsiktig helhet! (Se for dere at jeg roper dette til dere, for å få dere til å skjønne det)

Hvordan er livet nå i forhold til før du slanket deg? Hvordan merker du mest forskjell? *kremt* Før livsstilsendringen. *kremt* Helt ærlig blir jeg litt provosert når jeg leser at man ikke blir lykkeligere av å gå fra overvekt til normalvekt, fordi det liksom ikke skal være der lykken blir definert. På en måte er det rett, for jeg var da lykkelig før òg, MEN klarer du å gå fra overvekt til normaltvekt så har du jo oppnådd en hel del, og den mestringsfølelsen er da virkelig med på å utgjøre lykke?! I tillegg må jeg ærlig talt få si at jeg liker kroppen min mye, mye bedre nå, og bare det i seg selv er noe jeg blir påminnet flere ganger hver eneste dag, og hvis ikke tanker om seg selv er en sentral del av tilværelsen så vet ikke jeg. Pluss at jeg endelig kan bruke klær/antrekk jeg har følt meg for stor til før, måten jeg snakker til meg selv på er totalforandret i positiv retning, og ikke minst har jeg oppdaget hvilken enorm selvdisiplin jeg kan ha, noe som har vist seg å være svært nyttig på andre punkter i livet. I tillegg har jeg blitt bedre kjent med meg selv, og erfart hvordan man kan ta grep om egen situasjon, noe som er en veldig god livserfaring. Så om livet er forskjellig? Til de grader!

Kan du ikke skrive litt om utdanningen du tar? Hvorfor du har valgt det? Hvilke fag du tar? Jeg går på Markedshøyskolen. Tar en bachelorgrad i markedsføring, og jeg er nå halvveis i andreåret. Fagene kan man se på mh.no og grunnen til at jeg har valgt det studiet er fordi jeg synes merkevarebygging, kommunikasjon, omdømmebygging, relasjonsbygging og sosiologi er spennende. Og nå i ettertid er jeg veldig takknemlig for herlige medstudenter og perfekt beliggenhet. Hva jeg skal gjøre etter disse tre årene vet jeg ikke, men jeg regner med å ta mer utdannelse enn en bachelor. Fra tidligere har jeg årsstudium og medier og kommunikasjon, og ett år med ernæring. Fått spørsmål om studieteknikk, så et innlegg om det får nesten komme på nyåret, for det er vel ikke så mange som får nytte av det i julen.

For oss som vil ned i vekt, kan også vekten stoppe opp fordi man spiser for lite. Hvordan fant du ut hva som var riktig for deg? Jeg har aldri opplevd det du nevner, for jeg har aldri ligget på et så stort underskudd. Med andre ord traff jeg ganske greit blink med en gang, det kan nok komme av kunnskapsrike folk rundt meg, og nær tilknytning til det jeg studerte på den tiden jeg satte opp planen. Selv om kosthold gjerne oppleves veldig personlig kan det være smart å få andres input på det hvis du ikke merker noe fremgang. Spiser du som det jeg gjorde da jeg liksom spiste sunt, så spiser du egentlig ikke sunt, du bare lurer deg selv.

Spørsmål om lavkarbo har jeg sluttet å svare på. Det er ganske tydelig at mange av de som spør de spørsmålene jeg får ikke har lest seg opp, og jeg er ikke noe leksikon. Media dekker ikke kunnskapen godt nok! Før trodde jeg at jeg visste hva lavkarbo var, så leste jeg flere bøker om det, og innså raskt at det jeg trodde jeg kunne var feil. Jeg trodde lavkarbo var nullkarbo OG nullfett. Skummel kombinasjon. For mange vil sunn fornuft være tilstrekkelig når det kommer til kosthold. Jeg vil påstå at alle vet at grønnsaker er sunt og sukker er usunt. I tillegg bør fisk være en del av kostholdet, og så kan du nok tenke deg til resten selv. Jeg har lagt ut drøssevis at matinnlegg for nettopp å inspirere til å ta sunne valg, uten at jeg lager superfancy måltider med avanserte stekemetoder, sauser og alt slikt. Ren mat, fargerik mat og næringsrik mat er fine nøkkelord. Du lurer på hva fordelene er? Du lurer på hvor mye fett du skal ha i deg? Du lurer på hvorfor maten min ikke drukner i majones, fordi det er det du mener lavkarbo er? LES! Matrevolusjonen for eksempel. Forlaget Lille Måne har et flott utvalg av gode bøker om emnet.

Flere føler seg ukomfortable på treningssenteret som følge av at de ikke vet helt hva de skal gjøre. Jeg synes det er så bra at man er bevisst på dette, for da blir man gjerne mer åpen for hjelp. Oppsøk noen som kan det de driver med! På SATS får man i hvert fall så mange gratis timer med treningsveileder som man ønsker, og sammen kan dere jo sette opp program, mål osv, og vedkommende viser deg hva du bør gjøre. Ellers anbefaler jeg RYP, og hvis du har råd til det så er en time med personlig trener gull verdt. Bruk youtube og Fitnessbloggen.

Det var jo nylig oppe i media om hun som gikk ned 50 kg og slet med veldig mye løs hud, så jeg lurer på om dette er noe du har slitt/sliter med, eller om det ikke har vært noe problem siden du har trent styrke hele tiden? Jeg har ikke slapp hud et eneste sted, og det takker jeg styrketreningen for. Stram hud, som har fulgt tempoet jeg har lagt opp til. Kunne sikkert sett ganske annerledes ut, da tenker jeg spesielt på hals og mage, der kan jeg tenke meg det er lett å få slapp hud hvis man ikke trener styrke. Veldig glad for at jeg ikke har det. Nei, utseende er ikke alt, men jeg ser for meg at noe sånt lett kunne ført til komplekser og dårlig selvbilde, og det er ingenting å spøke med.

Har du laget deg noen «nyttårsforsetter» for 2013, evt bare noen mål for året? (ikke nødvendigvis treningsmål) Nei, jeg har mine mål for livet, og de gjelder for hvert år, ettersom de er ganske lite konkrete. De går noe sånt som ”behandle folk med respekt, behandle deg selv med respekt, jobb for det du vil oppnå, nyt livet og sett pris på det du har, takk heller en gang for mye enn en gang for lite, ikke gi råd til folk som ikke har bedt om det, ikke gi opp når ting er vanskelig, omgi deg med mennesker med gode verdier.” Jeg vil være den beste versjonen av meg selv, og jeg ønsker et liv fylt med positiv energi.

Har du inspirert venner og familie til å bli sprekere og sunnere? Ja, flere faktisk, og det er veldig gøy. Venner som spør om tips til kosthold og trening, mamma som spør om tips til øvelser (hun trener styrke fem/seks ganger i uka – hvis ikke det er imponerende så vet ikke jeg) og erstatninger for usunne produkter, og som en bonus så ser jeg på flere av dere som mine liksom-venner, og det er jo veldig gøy å inspirere dere óg!

Hva drikker du når du skal feste? Tenker du på vekt også da? Okei, nå skal jeg ikke skrive om alkoholtips her, for det er ikke det budskapet jeg vil sende, MEN jeg vil gjerne ha fraskrevet meg det stempelet at jeg tenker på vekt til enhver tid. Jeg tenker på vekt sånn ca. aldri. Jeg vil ha en sunn, frisk, sprek og funksjonell kropp, og hva den veier bryr meg midt i stortåa. Drikker jeg vin/en drink/hva enn det måtte være, så gjør jeg det fordi jeg har lyst på det, og da tenker jeg ikke på det noe mer. Alt i moderasjon. Igjen: HELHET!!! (Og igjen roper jeg)

Hvordan takler du eventuelt dårlig samvittighet for en utgått treningsøkt eller en uke med kanskje litt mer mat? En utgått treningsøkt ofrer jeg ikke en ekstra tanke, og jeg tror ikke jeg har gått så mye som en uke med ekstra mye mat. Jeg spiser sunt og godt, og føler meg bra av den næringen jeg gir kroppen. IGJEN: helhet! Begynner dere å skjønne det nå? En dag eller en uke er jo så lite i den store sammenhengen. Jeg blir både bekymret og irritert når jeg ser at folk bruker mat som noe de har fortjent, eller fravær av mat som en straff. Mat må til for å leve, og god næring er viktig. Må jeg ha gjort meg «fortjent» til det for å ikke få dårlig samvittighet for å spise en usunnhet? Ærlig talt, så bortkastet energi. Alle disse tingene du kan nyte «med god samvittighet» – det er ikke rart folk får et anstrengt forhold til mat. Mat er en nødvendighet, mat er godt, mat er sosialt og mat er spennende. Vi trenger det for å holde oss sunne, for å få energi, for å holde oss friske og raske, og for å vokse. Og dere, vi kan vel si det i kor nå? Det handler om ……!

Bestiller du ofte treningstøy o.l på nett? evt. hvor? Nei, jeg kjøper når jeg er i utlandet, eller når det er salg på SATS (sats har de beste Nike-klærne!) eller salg på XXL. Og hvillke sko dere bør bruke til de forskjellige treningsformene vet jeg lite om. Tynn/ingen såle til baseløft er det eneste rådet jeg har.

Jeg lurer på hvor du finner viljestyrken og om du alltid har hatt like mye viljestyrke? Frem til høsten 2010 trodde jeg vel egentlig ikke at jeg eide et snev av viljestyrke. Da begynte jeg på nettstudie ved siden av jobb i barnehage, og da ble jeg rett og slett nødt til å finne frem selvdisiplinen min. Alle har den jo, noen lenger inne enn andre. Jeg dro min frem, og den har vært ganske sterk helt siden den gang. Så det er håp!

Og der vant jeg vel VM i langt innlegg… Kudos til de som gadd å lese alt.