Hei bloggen.

I dag har jeg hatt en skikkelig bra dag. Det startet med at jeg ikke rakk bussen til trening. Pleier å gå når jeg har på treningsklær, og ta bussen når jeg har på dagligdagse klær. Bare en greie jeg har. I dag måtte jeg trosse regelen, og gå. Gadd ikke vente 14 minutter, når jeg heller kunne gå i plaskeregn. Med god musikk på ørene og en paraply å holde i, gjorde det ingenting. Hadde en deilig økt på SATS, og dro til biblioteket, bare for å finne ut at det ikke skulle åpne før om en halvtime. Vandret litt rundt, og så slapp jeg inn. Jobbet helt vanvittig effektivt og konsentrert – er helt overveldet over hvor mye jeg fikk gjort, og hvor mye jeg lærte. Kjempegøy! Så kom det en dame og sa «unnskyld, men nå stenger vi om ti minutter.» Så da gikk jeg til bussen, men fikk ikke komme på – den var stappfull. Ventet på neste, og kom meg hjem. Lagde god middag, og nå sitter jeg her, klar for å se en episode av ett eller annet før jeg sovner.

Poenget med å fortelle den lange historien om bussene jeg mistet, om regnet, om at jeg måtte vente, og starte det hele med at jeg har hatt en skikkelig bra dag? Humøret! Jeg er i så godt humør, og da gjør ikke slike ting noe som helst. Jeg har fått fine meldinger fra gode mennesker, jeg har spist god og sunn mat, jeg har fått trene, jeg har lest og lært interessante ting… Det er thanksgiving i statene i dag, og er det noe jeg er så er det takknemlig. For så utrolig mye, både store og små ting. Jeg liker å tenke på det jeg er takknemlig for hver kveld, men i dag har jeg følt litt ekstra på det underveis i dagen. Dere vet meg – da blir jeg litt ekstra rusa på eget liv.

Fra dagens leseøkt. Første eksamen er på mandag, det er bare å stå på.

Nå er jeg stappmett, så da passer det fint å gjøre klart et matinnlegg til dere, til i morgen. Fikk dessverre ikke tillatelse fra redcord til å bruke bildene jeg ønsket, så slyngeinnlegget er satt på vent til ubestemt/evig tid.

Apropos i morgen, så starter dagen med kroppsanalyse for min del, og så drar jeg til… biblioteket! Woho!