Hei, dere! Nok en uke er snart over, hvor blir tiden av? En uke siden jeg var Istanbul. Føler jeg kom hjem i går, men samtidig at jeg har vært hjemme i flere måneder. Sånn går det når «to do»-listen er lang, og man har satt «hva er meningen med livet»-tenkingen på fullgir. Vel, jeg nyter livet uansett, og liker å tenke at det er en mening med alt som skjer, selv om det kan være vanskelig å se det i øyeblikket.

I dag startet dagen med kaffe fra Pingu, og lesing om Instagram i D2 fra i går.

Jeg sto foran døra til SATS fem min før åpningstid, og til min store glede så fikk jeg komme inn, og starte økta. Så da ble det noen mareritt-intervaller, som vi kan ta mer om i morgen. Knallfornøyd med egen innsats. Men ingen helgeøkt uten å bli satt ut av hva andre driver med på treningssenteret, eller hva? Folk…

Vel hjemme var det tid for et litt uvanlig måltid. Fikk så veldig lyst på suppe, så da var det bare å lage det. Med en liten snacks-tallerken til: aspargesbønner, paprika og sprøstekt salami. For et sært måltid! Godt likevel.

Også dette ligger godt plassert i magen min. Elsker at ica selger frosne mangobiter. De er gode, og tiner raskt.

Nå må jeg rydde kjøkkenet, og skrive litt på en oppgave, før jeg starter på dagens middag, som skal serveres til mamma og pappa. Har ikke sett dem på over to uker, så det blir koselig. Desserten er klar:

God helg til dere alle!

Også håper jeg at alle fra Nordstrand sender noen heia-tanker til Christina. I det jeg skriver dette er hun i hvert fall videre i finalen, så da er det bare å krysse fingrene. Finalen begynner kl. 16.