hei kamilla  lurer på noe jeg. er du fornøyd med vektnedgangen og kroppen din nå? eller vil du enda mer ned i fettprosent? lurer også på om du har lyst å skrive et innlegg om selvtilitt nå og selvtilitt for 20 kilo siden, er det blitt noe forskjell? altså det rent mentale når der kommer til hvordan du ser på deg selv og ditt utseende.

Hei!

Jeg er fornøyd med vektnedgangen, og jeg er fornøyd med kroppen min (noe jeg synes alle bør være), men jeg fortsetter sånn jeg holder på nå en stund til, så fettprosenten skal bli litt lavere. Både i oktober og januar var den greit innenfor normalen, så sånn sett er det vel ikke nødvendig. Vet ikke hva fettprosenten min er på nå, så tenker å sjekke det i løpet av sommeren. Men jeg skal uansett ha den litt lavere, noe som kommer av et resultat av slik jeg har holdt på en god stund: kvalitet på trening, og kvalitet på mat. Skal for all del ikke ned i miste-mensen-og-alt-på-kroppen-synes-fettprosent.

Det med selvtilliten synes jeg er en anelse vrient å sette ord på. Jeg vil ikke si jeg hadde veldig dårlig selvtillit før. Jeg var fornøyd med livet, jeg var stort sett blid og glad, og jeg hadde det generelt veldig fint. Men jeg visste jo at kroppen ikke hadde det optimalt, og jeg visste at jeg bar på mer fett enn det som er sunt. Å kjøpe klær var ikke alltid like gøy, og å se seg selv på bilder var heller ikke alltid det morsomste, selv om jeg ikke på noe punkt synes det var i nærheten av forferdelig. Det å sammenligne selvtilliten da og nå vil jeg ikke. Det er ikke rettferdig, rett og slett. For én ting er at jeg har gått ned en del i vekt (minus 26 kg sist jeg veide meg – noen uker siden), men jeg har vokst ganske mye som menneske de siste to årene. Tankegangen min har forandret seg en god del, med tanke på hvordan jeg ser både meg selv og andre, i tillegg til at jeg føler meg mye mer voksen nå. Noe av det kommer av at jeg har lært å ta ansvar for egen helse og vekt, og så har det selvsagt skjedd masse i livet mitt. Skole, jobb, mennesker rundt meg… (Er det nå jeg skal skrive «what doesn’t kill you makes you stronger»?)

Hadde det gått an å sette sammen den tankegangen jeg har nå, med den vekten jeg hadde før, hvem vet? Men det går ikke. Og det er jeg glad for, for jeg ville aldri (ALDRI) vært foruten den «reisen» jeg har vært gjennom. Og sånn på det helt praktiske så føles det veldig kjekt med tanke på å alt rundt det å kjøpe klær og undertøy, låne gensere av andre hvis det blir kaldt en sommerkveld, kunne bruke kondisjon og styrke for det det er verdt i hverdagen… Jeg har det bedre nå, så ærlig skal jeg være. Men det skyldes mye. Håper det var et greit svar. Jeg er så uendelig glad (og stolt) for at jeg har kommet dit jeg er. Føler nesten jeg har fått et nytt liv.

Og ikke for å drite ut meg selv, men bildene får tale for seg selv…