Etter mange timers lesing i går begynte det å krible i beina. Treningsklær kom på, jeg tenkte en ekstra gang på om jeg ikke skulle fortsette tradisjonen med hviledag på mandager, så lo jeg av den tanken, og la ut på tur. Jeg klarer ikke begripe at jeg har kommet til et sted der jeg ser på løping som noe hyggelig, befriende, og i det hele tatt noe som helst positivt. Jeg har alltid vært den som har mislikt både løping i seg selv, og alle som utfører det. At jeg tar meg pause fra lesingen for å løpe er jo helt sprøtt! Hvor skal dette ende? Vel, jeg nyter det i hvert fall!

Presterte til og med å klage til Tor-Arne over at jeg hadde kommet i god form her om dagen! «Pulsen min har blitt så lav, og det er så mye tyngre å få den like høy som før.» Åh, lille luksusdyr! Haha! God 1. mai!