Nok en koselig kaffedate med Sofie. Hun er en utrolig god samtalepartner. Og så morsom! Sånne venner må man ta godt vare på. Har kjent Sofie siden barnehagen, så jeg vil påstå at vi har vært ganske gode til å holde vennskapet vedlike. Vi pratet en del om det å miste de rundt seg, så resten av ettermiddagen gikk jeg og tenkte på alle de fine menneskene jeg kjenner, og hvor sårbar man egentlig er når man tillater seg selv å bli glad i et annet menneske. Det er vel verdt det, vil jeg tro.

Nå stikker jeg på en liten handlerunde, og så på trening. For tre uker siden begynte jeg å skrive ned hva jeg har trent for hver økt, så den kan jeg godt dele med dere i morgen. Ganske motiverende å se hva man har klart.