Den siste uken har jeg våknet to ganger av russen. Jeg blir vanligvis irritert hvis noe eller noen vekker meg midt på natten, men når det er russen så smiler jeg bare for meg selv. For jeg vet hvor gøy de har det, og jeg unner dem det. Russetiden min (i 2008 – jeg begynner å bli gammel) var så morsom. Jeg har heldigvis alltid vært den som har hatt med kamera, så jeg sitter jo igjen med en god del bilder. Så igjennom dem i går, og jeg lo så tårene trillet. Så utrolig mange gode minner fra den måneden vi rullet rundt i bussen vår, Duett.

Navnet på bussen var en hyllest til Jan Werner, som døde i 06. «Duett» sang han med Elisabeth Andreassen.

TRYVANN! Der var det gøy der. Fem kvelder/netter med fantastisk stemning.

Ehm… Ja. Hadde tusj i ansiktet ca. 98% av russetiden.

Det tekniske området i bussen, der lyd, lys og varme ble styrt. Og der mobiler/iPoder ble ladet.

Og det var i russetiden at jeg ble kjent med Toro.

I Stavanger hadde vi en fantastisk helg med knallvær, og diverse arrangementer (okei, eneste jeg var på var Postgirobygget-konserten, i ca. ti minutter).

Pariserhjul, solnedgang og bussen vår. <3

Duett-klærne var gode å ha. Og ikke minst låta vår. Den dør aldri fra meg.

Håper dere som er russ nå virkelig nyter de siste dagene, og at dere har hatt det like gøy som det jeg hadde.