Jeg prøver å utnytte finværet hver dag det er her, og i går var intet unntak. Øya og jeg hadde en fantastisk tur sammen. Vi tok en «pause» på en hundeslette i ca. 20 min for å kaste pinne, noe Øya virkelig elsker. Det var knallvarmt, og vi hadde skogen og sletta for oss selv. Resultatet ble én svett Kamilla, og én andpusten hund.

Øya i kjent stil; halen i rullekakeform, og pinne i munnen.

Jada, det er fortsatt snø å finne i Oslo!

Fordi vi gikk ved et friområde for hund tok jeg henne løs fra båndet. Hvis hun løper rundt et hjørne pleier hun vanligvis å stoppe for å vente med å gå videre til hun ser meg igjen… Så kom jeg rundt hjørnet, og så ingen hund. Hørte noen lyder til høyre, og så ned…

Og der var Øya. I vannet! Hun som blir nervøs bare jeg prøver å få henne ut i sjøen. Men joda, i en delvis møkkete elv, der ville hun både drikke og vasse.

Jeg håper dette finværet varer lenge, for jeg koser meg så mye med å være ute. Håper dere får brukt skrotten litt, og kommet dere ut. Frisk luft og mosjon er jo luksus alle som kan, bør unne seg!