27 november 2014 -- 6:30

Jeg kan nesten ikke tro at jeg skriver det, men en av mine favoritter på trening er push-ups. Tidligere har jeg ikke hatt noe positivt forhold til kroppsvektøvelser. Holder fortsatt på å bli venn med chins, men motivasjonen der er ikke spesielt stor for tiden. I våres var det ultimate målet å klare å dra seg opp én eneste gang. Klarte det, og fikk enda litt mer fremgang mot sommeren, så jeg klarte to repetisjoner. Så forsvant liksom hele lysten på øvelsen. Push-ups derimot, har utviklet seg ganske mye i år. Det var i januar eller februar jeg tok min første ordentlige push-up. Da mener jeg med strake bein, ikke på knærne, og med en god plankeposisjon gjennom hele øvelsen.

Treningsprogrammene begynte etterhvert å inneholde strekk-push-ups på kettlebells, som jeg først hadde en skikkelig negativ holdning til, fordi jeg ikke mestret det. Etterhvert klarte jeg det, og jeg ble sulten på mer. Ettersom den versjonen er tyngre enn vanlig push-ups var det morsomt å kjøre makstest på de vanlige, da det plutselig var flere måneder siden sist. Så, da jeg ikke fikk kjørt benkpress som planlagt forrige uke, foreslo Fredrik at jeg kunne ta push-ups med ekstra belastning. Litt nølende tenkte jeg at en 10 kg vektskive fikk være mer enn nok. En del repetisjoner der, så noen sett med 15 kg vektskive, før jeg avsluttet med 20 kg vektskive på ryggen, og jeg kunne fint klart mer.

Selv om knebøy, benkpress og markløft er de virkelige favorittene, er det søren meg stas med fremgang i andre ting også. Med litt målrettet arbeid over tid, er det kult å se hva man kan få til! Da Fredrik skulle ha meg til å ta én push-up tidligere i år var jeg nesten grinete og flau, for jeg var overbevist om at jeg ikke skulle klare det. Ganske artig å se sånt i perspektiv, når man har lagt inn arbeid i det. Tålmodighet kan være tøft, så dagens oppfordring er å gi det lille ekstra, for å komme nærmere målet ditt, de gangene du tenker at «neh, dette går jo ikke fremover».

IMG_3884

Slenger med en liten #dyttopp-video jeg la ut på Instagram for noen måneder siden.


Av Kamilla | 1 Kommentar »
25 november 2014 -- 21:04

Tidlig i sommer dabbet matlysten og dermed også matinspirasjonen en del. Uten at jeg har tenkt nevneverdig over det, har det holdt seg ganske labert på den fronten siden, noe en kan se ut i fra at det er lenge siden forrige matinspirasjonsinnlegg. Jeg synes det er så hyggelig å stå på kjøkkenet og kokkelere, så i takt med målene jeg har satt meg for resten av året, har jeg planer om å LAGE litt mer mat fremover. Det går stort sett i egg, kjøttdeig, grønnsaker, gresk yoghurt, frukt, nøtter, melk, kraft og skinke. Da snakker vi flere måneder med den kosten. Godt og næringsrikt, men det gir ikke den samme matgleden jeg tidligere satte pris på. Så for å gi både dere og meg litt inspirasjon, bladde jeg i mitt eget arkiv, og trekker frem noen tidligere godsaker.

Bananbrød! Har dere smakt det? Jeg har lagt ut oppskrift her, det er ordentlige godsaker.

Kulturmjølk og bær. Dette var favoritten min i hele sommer – hvorfor sluttet jeg med det? Rett inn på handlelisten.

Pannekaker – oppskrift her. En sikker vinner.

Pulled pork, søtpotetfries, asparges, minitomater og ovnsbakt rødløk. DETTE er godsaker, det.

Mandelsmør. Herlighet, det er det flere måneder siden jeg har laget. Har dere smakt? Helt sprøtt hvordan noe så enkelt kan smake så godt. Har fått flere venner til å lage – alle blir hekta.

Paprika med avokado og egg, pluss macadamianøtter. Nå sikler jeg nesten.

Slike enkle, men o-så-apetittvekkende danderinger av enkle og gode råvarer.

Å, nå var det mye jeg fikk lyst på. Spesielt mandelsmør. Og kulturmjølk. Og bananbrød. Og pulled pork! Mat<3 Sjekk gjerne ut matkategorien for drøssevis med matinnlegg, hvis du vil ha mer inspirasjon.


Av Kamilla | 3 Kommentarer »
24 november 2014 -- 6:30

God morgen og god mandag!

Den siste tiden har treningen vært hakket mer seriøs enn jeg er vant med. Ikke nødvendigvis noe galt i det; jeg digger styrkeløft, og jeg digger hvor bra treningen går. Men i går hadde jeg lekeøkt, og jeg kjente jeg samlet opp ekstra mye treningsglede fra det å kunne ha null forventninger, null planer og bare ta alt helt på feelingen. Jeg KAN jo det hver dag, men jeg har jo et mål også, og det er veien dit jeg foretrekker å gå på. Et avbrekk her og der derimot, tror jeg bare er sunt.

Så, i går kjørte jeg bare masse rykk. Vektløfting (rykk og støt) er så teknisk avanserte løft, og man blir ikke god i det uten å øve mye. Med andre ord blir jeg ikke god der med det første, men så trenger jeg heller ikke være god i det, så da er det jo greit. Neste år har jeg lyst til å få litt mer coaching i rykk og støt, men én ting av gangen. Å leke på en eller annen måte er i hvert fall en herlig vitamininnsprøyting, noe jeg tror mange kan ha godt av i disse eksamenstider. Koble helt av, og senke alle krav… Velkommen, overskudd!

Nyt dagen, dere! Her er det jobb, skole og trening som står på planen.


Av Kamilla | 4 Kommentarer »
20 november 2014 -- 8:46

Hei og hå! Jeg sitter her og nyter dagens første kaffekopp. Sov til ti over halv åtte, og jeg skulle ønske jeg kunne si jeg har sovet godt, men nei. Jeg er så bortsjemt med god søvn, så én natt gjør ikke store forskjellen fra eller til. Var hos fysio i går, for å sjekke at alt er som det skal, og jeg føler meg fortsatt mørbanket på siden av øvre rygg. Kjente det hver gang jeg snudde meg i natt, bah! Jeg er så kilen på ryggen, så presser han for lett, blir jeg bare liggende og sprelle og gapskratte. Haha, kanskje ikke den typiske fysiopasienten, men jeg tenker det er bedre å være forebyggende. Ser ganske mange som drøyer lenge før de gjør noe, og den tålmodigheten de da må finne frem, mens de gjør alternativer for det de egentlig ønsker… Nei, det orker jeg ikke tanken på.

Treningen går virkelig bra nå, og jeg koser meg så mye med det! Og dere – jeg har meldt meg på styrkeløftkonkurranse! Ler litt bare jeg skriver det, for i hodet mitt er jeg så langt i fra «idrett», «konkurranse» og alt slikt. Men jeg er i hvert fall innmeldt i klubb, har skrevet under på antidopingkontrakt, fått løftelisens, og i det hele tatt. Skal løfte klassisk/utstyrsfritt, for de som måtte lure. Og oppkjøring til stevne og slikt, det har jeg ikke tenkt til å drive med, utover den treningen jeg allerede gjør. Fredrik legger heller opp til at jeg følger den programfasen jeg holder på med nå, og så reduserer vi mengden noe samme uken som stevnet er. Da tenker jeg at jeg får kost meg med trening, og at stevnet ikke blir noe for seriøst. Så får vi se! Jeg holder dere selvsagt oppdatert.

finfinfinuke

1) Tenk at det var i år jeg klarte min første ordentlige push-up. I går tok jeg med 20 kg-skive på ryggen, woho! 2) Sumomarkløft er så uvant, men det er litt digg med kortere løftevei, så prøver det ut litt nå, for å se om jeg får teken på det. Her fra tirsdagsøkten, med 136 kg. 3) Hihi, se hvem jeg var med i går, a. 4) Altså… Smelt! 5) Kristin og jeg gikk på skogstur i går. Finnes det bedre sjeleterapi?! Trukke det! 6) Bøy er gøy! 130 kg her, tok to repetisjoner med det på mandag. Liker at bøyskoene mine matcher skivene, det er sånt jeg setter pris på, haha. Så ser man Fredrik gjemme seg bak stolpen, mens han studerer utførelsen.

NÅ, dere. Nå må jeg gjøre skolearbeid! Jeg misliker virkelig å si det, men jeg henger litt bak planen. Planen min var riktignok å ligge langt foran, så jeg ligger fortsatt ikke dårlig an, men jeg liker heller ikke å måtte justere den planen jeg har laget for meg selv. Samtidig – jeg har prioritert ting som har gjort meg glad, så da er det innafor.

God torsdag!


17 november 2014 -- 6:20

Jeg føler meg i skikkelig Kamilla-modus nå. Typ alle motivasjonsbilder og sitater, samlet i én stor boble, med troen på at jeg kan klare alt, og at jeg må følge drømmene mine og alt sånt. Skikkelig gira, med andre ord. Jeg elsker å føle meg som dette. Og den takknemligheten jeg føler, for å få lov til å leve dette livet. Det er jo bare flaks at dette ble meg! Føler jeg skylder alle som ikke har det bra, å gjøre det beste ut av de mulighetene jeg får. Stusser stadig vekk over at flere ikke tenker slik, men jeg har lært av Tor-Arne å tenke «vis forståelse». Den bruker jeg ganske ofte, som regel flere ganger om dagen. For jeg har skjønt at mange har vanskelige liv. Enten det er med venner, familie, kjærester, på skole eller jobb, økonomisk, eller noe annet. Ikke minst er det mange som har vanskelige forhold til seg selv. Til sitt eget hode, sine egne tanker. Og med helsa. Der har jeg vært heldig, det merker jeg mer og mer. Det er så mye vi ikke ser.

Det å vise forståelse trenger ikke nødvendigvis rettferdiggjøre det andre gjør, eller hvordan andre behandler hverandre, men jeg tenker at når det gjelder de rundt meg i hverdagen, så handler det om at de går gjennom ting som kanskje ikke er så lett å prate om, eller kanskje de ikke ønsker det, men trenger en som står ved siden av dem, og rett og slett gjør at de føler seg mindre alene. Ensomhet er trolig den verste følelsen jeg vet om. Jeg liker å ha tid for meg selv, jeg liker å sette av timer til å være alene. Men for meg er ikke det likt som å føle ensomhet – den følelsen av å virkelig være alene, og føle seg så langt borte fra alle andre, selv om man kanskje er midt blant dem.

Ah, vi mennesker er noen interessante skapninger. Jeg håper å få spre masse glede denne uken. Sette smil på ansikter, gi gode klemmer, lytte, prestere og være en god versjon av meg selv. Føle meg bra. Hver dag kan være den dagen som forandrer ting, til det bedre, for en annen, jeg synes det er så godt å tenke på.

IMG_3716

IMG_3718

IMG_3719

IMG_3725

Noen fredelige bilder fra helgeturen jeg gikk med Hilde og Zico (voffs). Den balansen jeg føler i kropp og sinn etter å ha gått tur i flere timer, og fått pratet om både tunge og lette ting… Helt herlig!

Ha en fin mandag, dere! Håper dere får laget en god uke for dere selv.


Av Kamilla | 1 Kommentar »
14 november 2014 -- 6:30

Ting som rimer, stemmer. I hvert fall de gangene det er til egen fordel. At «bøy er gøy» stemmer. Fordi jeg synes det. Å, dette er klassisk «Kamilla er så glad at hun bare tuller i vei om masse tøv». Uansvett (haha). På onsdag hadde jeg en super treningsøkt, som startet med knebøy. Det var løgn, den startet med knebøyhopp. Jeg gjør det best hvis jeg får kjøre noen sett med det først. Med stang. Først 40 kg x 5 repetisjoner, deretter 45 kg x 3 repetisjoner og så 50 kg x 2 repetisjoner. Går ut fra stativet med stangen, setter meg ned i en dyp bøy, og hopper så høyt jeg klarer, før jeg lander kontrollert rett ned i en bøy igjen, og sånn går det…

Hvis du tilfeldigvis har som mål å bli raskere eller sterkere i knebøy, kan jeg absolutt anbefale knebøyhopp som en del av treningen. Jeg har det tre ganger i uken nå, men startet med én. Noe av mitt fokus på de tyngste løftene er at jeg skal kopiere knebøyhoppene jeg gjorde i starten av økten. Selvsagt klarer jeg ikke hoppe med 130 kg på nakken, men det er noe med å tenke at kroppen skal bevege seg på samme måte, og at man skal prøve å hoppe, som forhåpentligvis resulterer i at en klarer å reise seg noe raskere, og få mindre arbeidstid på en tung vekt. Skjønner? Også er det ganske artig å hoppe litt, synes jeg da. Man får litt leke-følelse i kroppen, og det er ingen dum ting å ta med seg når man skal trene videre.

Så, her er en aldri så liten knebøyvideo fra onsdagsøkten min, på Magnat. 120 kg x 3 repetisjoner. 06.07.14 var første gang jeg klarte mer enn 110 kg, så at tre repetisjoner på 120 kg, går så fint, fire måneder senere, etter tre repetisjoner på 115 kg, er ganske gøy. Neste sett ble tre repetisjoner på 121 kg. Deretter 123 kg x 2 reps, 125 kg x 2 reps, 129 kg x 2 reps, 131 kg x 1 rep, 137 kg x 1 rep (pers) og til slutt 138 kg x 1 rep (enda en pers!). Bøy er gøy!


Av Kamilla | 6 Kommentarer »
info (a) kamillak.com
RSS

bloglovin

25 år. Oslo. Skogsturer. Styrkeløft. Vektløfting. God mat. Livsglede. Humor.


Matbloggtoppen