24 mars 2019 -- 17:14

Jeg er nå ferdig med uke 3 av 8 i dette treningsprogrammet, og jeg har rett og slett den beste følelsen! Det er høyere volum enn jeg har hatt tidligere, altså mer trening, både i vekter, repetisjoner og dermed også varighet per dag. Men jeg koser meg sånn, kroppen føles kanon og både teknikk og vekter reflekterer dette. Jeg blir mer og mer pirkete på teknikken, og er ikke lenger like fornøyd dersom jeg klarer en viss prosent av maks, om ikke teknikken er plettfri. Det ligger mye, mye, mye arbeid bak, og nå begynner jeg virkelig å både se og kjenne resultatene – det er så gøy!!!

Mandag hadde jeg knebøy opp til 135 kg, benkpress opp til 60 kg, sumomarkløft opp til 155 kg og så hadde jeg markløft fra kloss, pluss en god del støtteøvelser. I markløft fra kloss løfter jeg fra rett under knærne, slik at det ikke blir like lang løftevei og dermed kan jeg løfte mer vekt. Jeg løftet 190 kg x 3 repetisjoner, og var så utrolig fornøyd. La ut innlegg på instagram om at jeg nå hadde en drøm/håp om 200 kg x3 i den øvelsen. Lite visste jeg at jeg skulle løfte nettopp det på onsdag, bare to dager senere. Haha!

Tirsdagsøkten gikk fint, ikke like tung økt som mandagen, men likevel en solid mengde belastning. Onsdagen hadde jeg knebøy med strikk, og slo til med både ny 3RM og ny 1RM. Jeg tok nye perser i den øvelsen forrige onsdag, men økte ganske mye denne uken, så det var både overraskende og utrolig stas! Endte opp med 172 kg, og det var ikke “kamillaseigt” så her har jeg nok mer inne den kommende uken – gleder meg skikkelig!

172 kg bøy med strikk, og det var ikke maks engang. Lykke!

Også benkpressen her gikk kjempebra, og som jeg skrev i forrige avsnitt overrasket jeg meg selv med 200 kg x 3 i mark fra kloss. Smiler og blir gira bare av å skrive det!

200 kg! Endelig er grepet (og ryggen) sterkt nok!

Torsdagsøkten er ukens letteste og korteste økt – over på 1-2-3. Dette er for å lade opp til fredagsøkten. Der har jeg såkalt EMOM. Every minute on the minute. Enkelt forklart: ett løft hvert hele minutt. I knebøy hadde jeg 130 kg, og løftet altså én rep hvert minutt i 15 min. En effektiv metode for å få inn mange løft på en nokså høy prosent av maks. I benkpress hadde jeg teknikkøkt, og i sumomark hadde jeg også EMOM med 155 kg x totalt 15 reps.

Passe sprekkferdig av buktrykk på rep nr 13. 155 kg.

Lørdag hadde jeg medium knebøy og armhevinger, pluss 6×6 på 120 kg i markløft.

Jeg elsker jo å løfte tungt, så denne uken har bare vært en fryd fra start til slutt! Jeg har smilt så mye på trening og virkelig kjent på treningsglede og mestringsfølelse. Nydelig! Gleder meg veldig til den kommende uken, og håper jeg får sove litt bedre da, så jeg kan føle meg enda mer “på”.

Noen som vil dele fra sin treningsuke? Hva trener dere for tiden?

19 mars 2019 -- 6:00

Det er ikke uvanlig å høre/tenke at stølhet brukes som en indikator for hvor god en treningsøkt har vært. Mange er av den oppfatning at graden av stølhet sier noe om hvor effektiv treningen har vært, og at dersom man ikke er støl har man ikke gjort en god nok jobb.

Det meste tyder på at stølhet er en konsekvens av muskelskade, og mange tror at jo mer skade du klarer å påføre muskulaturen, jo mer muskelmasse vil du få. Dette stammer nok fra da man trakk likhetstegn mellom muskelskade og muskelvekst. Det er ikke nødvendigvis slik, da det finnes en rekke aktiviteter som påfører store mengder muskelskade, men som ikke er effektivt for muskelvekst. For eksempel vil langvarig utholdenhetstrening gi svært mye muskelskade, men minimalt med muskelvekst.

At du er kjempestøl etter en treningsøkt betyr altså ikke at økten var enormt effektiv, og er du ikke støl i det hele tatt betyr det heller ikke at økten din var bortkastet. Stølheten kan tolkes som et tegn på at du har belastet muskulaturen annerledes enn hva du pleier, og at den krever mer restitusjon. Mange vil nok også merke at enkelte muskelgrupper blir fortere eller mer støle enn andre, dette er individuelt og betyr ikke at du nødvendigvis blir sterkere i nevnte muskulatur enn i annen muskulatur du har trent. Noen har i tillegg økt sensitivitet for følelsen av å være støl, og vil kanskje oppleve det mer smertefullt enn andre. Det sier seg vel selv at mine følelser ikke påvirker muskelveksten i kroppen min.

Frekvensen på treningen, altså hvor ofte du trener hver muskelgruppe, spiller inn på hvor sannsynlig det er at du blir støl. Trening i seg selv er en beskyttelse mot stølhet fordi du vil oppleve at det inntreffer sjeldnere etterhvert som du trener muskulaturen oftere.

Så, bør du trene når du er støl? Nei og ja. Det er tvilsomt at du klarer å yte maksimalt når du er skikkelig støl, og for mange vil nok stølheten også føre til at teknikken må lide. Men er du støl i beina er det ingenting i veien for å trene overkroppen hardt, eller eventuelt gjøre en annen aktivitet, gå en tur for eksempel. Og venter du veldig lenge med å ta neste styrkeøkt på de samme muskelgruppene er det god sannsynlighet for at du vil bli like støl da. Trener du en muskelgruppe ofte nok og hardt nok vil muskulaturen håndtere belastningen bedre og du vil oppleve at du blir mindre støl.

Selv trener jeg seks dager i uken, og det er svært sjelden jeg blir støl. Blir jeg det er det fordi jeg har nytt treningsprogram og en helt ny øvelse, der jeg belaster muskulaturen på en annen måte enn vanlig. For eksempel tett opp mot et stevne, da trener jeg få repetisjoner (1-3 stk) per sett. Om jeg da uken etter begynner å trene 10-15 repetisjoner per sett vil jeg mest sannsynlig oppleve å bli støl, da muskulaturen min ikke er vant til den type belastning. Hadde jeg brukt stølhet som en indikator på god/dårlig økt hadde jeg gått flere måneder mellom hver gode økt, og det vet vi alle at ikke er sannheten; jeg har knallgode økter hver eneste uke.

Om du ikke har trent styrke på ett år og så kjører på med en hard økt på beina, da tør jeg påstå at du kommer til å ha utfordringer bare du skal komme deg opp fra senga. Men det går over, og øker du treningsfrekvensen fra én gang i året til et par ganger i uken (anbefales!) vil muskulaturen raskt tilpasse seg dette. Så neste gang du får høre at du burde tatt i mer på gårsdagens økt, fordi han du trente med er kjempestøl og det er ikke du, betyr det ikke at han har fått noe mer treningseffekt enn deg, det kan fint være fordi muskulaturen din håndterer belastningen bedre (fordi du er så flink og trener styrketrening regelmessig – og han ikke har trent siden sommeren i fjor…)

14 mars 2019 -- 19:40

1) Tulipaner som matcher veggen perfekt. Ikke nok med det, men omtrent syv måneder etter at jeg begynte å lete etter et bilde/maleri til å ha på veggen fant jeg endelig et jeg likte ekstremt godt, som i tillegg ikke kostet 23 000 kr, slik det første jeg fant kostet… Haha. Malerier er dyrt, det fikk jeg fort erfare.
2) Vær så snill, la oss ha sett det siste av vinteren nå.

Matnyheter er noe av det artigste jeg vet! 1) Jeg er veldig glad i magerosten med smak av jalapenos og egentlig også den med skinke, men denne her tok umiddelbart over tronen! NAM! 2) Skyren derimot, kommer jeg ikke til å kjøpe igjen.

1) En etterlengtet tur til frisøren. Klippet en del, men jeg vil allerede tilbake for å klippe mer. Okei, det er faktisk en måned siden jeg var der. 2) SOL!!! Jeg merker på både meg selv og de rundt meg at den økende mengden dagslys påvirker sinnet. Deilige, deilige lys!

1) Trening blir det mye av for tiden, enda mer enn tidligere, og det går virkelig utrolig bra med løftingen for tiden. Etter at kroppen kom seg etter det mageviruset har det tatt nye høyder. Det gjør meg så glad og motivert! Og sliten i grepet… 2) Fem måneder etter rekorden ble tatt. Sier ikke nei til et nytt rekorddiplom i samlingen, måtte det bli mange flere!

1) Veldig spent på hvordan dette konseptet kommer til å slå an. Om det bare blir rot og kaos eller om folk faktisk klarer å bruke dem ordentlig. Håper på sistnevnte, for jeg stiller meg positiv til dette. 2) DN med nytt og enda mer elegant design. I tillegg er lørdagsavisen hvit, på bedre papir. Liker! Og ja, papiravis på dørmatten… Det er noe eget ved det.

1) Fra det som skulle bli et par øl og en tidlig kveld, som selvsagt ikke ble det likevel. Tiden flyr når man har det gøy! 2) Det å snakke til Siri på telefonen min selvsagt alltid en slager, og denne gangen la denne påminnelsen seg på handlelisten min, av alle steder. Det skulle være en påminnelse om to år og to dager, men “to dager” la seg tydeligvis heller i selve påminnelsen. Haha, lo godt da jeg skulle handle og så dette!

Tematirsdag og generell blogging har uteblitt på grunn av prioritering av tid, rett og slett. Det har vært mye på jobb, jeg har nytt treningsprogram som er utrolig krevende (både tid og energi) og den resterende tiden har blitt brukt til å sove og ha litt kvalitetstid med de rundt meg. I tillegg har jeg lekt meg litt med nytt bloggdesign, og det har vært ganske hyggelig å dra opp de gamle kode-kunnskapene mine. De er bare ikke helt inntakt, og hver gang jeg har tenkt at jeg skal trykke “publiser” har jeg funnet noe jeg ikke har vært helt fornøyd med likevel. Det haster jo ikke, men jeg tror nok jeg endrer designet i løpet av våren. Forandring fryder!

Håper alt er vel med dere, og at dere også nyter disse litt og litt lysere dagene. Våren er så deilig!

Av Kamilla | 2 Kommentarer »
5 mars 2019 -- 6:00

Noe jeg var veldig opptatt av da jeg startet min livsstilsendring var å finne ut hvilken treningsform som forbrant flest kalorier. Bare jeg skriver det nå drar jeg på smilebåndet, for det er et helt annet fokus enn hva jeg har nå og det er et helt annet fokus enn hva jeg anbefaler noen andre å ha. Av det totale energiforbruket ditt er trening en ganske liten del, med mindre du driver med høyintensiv trening med lang varighet, noe som ikke er vanlig for Kari og Ola Nordmann. De færreste av oss gjennomfører et triatlon på ukentlig basis. Håper jeg i hvert fall.

På starten av året gikk det en debatt på NRK hvor det ble påstått av trening ikke har noen effekt på vektreduksjon og at det ikke foreligger god dokumentasjon for å anbefale trening i forbindelse med vektnedgang. De fleste av oss rynker raskt på nesen av dette, og utsagnene har blitt solid grillet i ettertid. Med god grunn, i mine øyne. Med det sagt; trening får gjerne alt for mye ære når det er snakk om vektreduksjon. Det første folk spør om når de ønsker å gå ned i vekt er gjerne hva de bør trene, og gjelder dette deg anbefaler jeg å ta et skritt tilbake og se på helheten av hva en vektreduksjon innebærer. Kosthold er uten tvil den viktigste faktoren. Du kan fint gå ned i vekt uten å trene, dersom du endrer kostholdet, men å gå motsatt vei vil med stor sannsynlighet bli svært utfordrende. Vektreduksjon oppnås ved et kaloriunderskudd, og med tanke på hvor lite kalorier man forbrenner på trening må man gå svært aktivt til verks for å kunne oppnå resultater med dette. Det blir som å gå en betydelig mer tungvint vei enn man må, noe jeg ikke tror særlig mange ønsker.

Dette betyr ikke at trening ikke har effekt på vektreduksjon. Det er ikke slik at du må velge mellom å endre kostholdsvaner eller treningsvaner, heldigvis. Jeg er fullstendig overbevist om at en kombinasjon er en vinneroppskrift. Ønsker du å ha én faktor å fokusere på i starten mener jeg personlig at hvilken du velger ikke er så nøye, så lenge intensjonen er å få på plass begge på sikt. For innleggets skyld, la oss tenke på de som går i gang med trening først. For med både meg selv og de jeg hjelper med livsstilsendring er det slik at når man kommer i gang med treningen og kjenner på faktorer som treningsglede, økt motivasjon og ikke minst at man begynner å sette seg mål med treningen, da ønsker man ikke å “kaste bort” all innsatsen ved å ha et elendig kosthold. Trening vil ikke gjøre deg sunn dersom kostholdet ditt er usunt. Min erfaring er at svært mange ønsker å finne ut hvilke faktorer som kan bidra til at de får de resultatene de ønsker på trening, og da er kostholdet helt åpenbart første punkt. De to møter raskt hverandre i en slik kartlegging.

Det må også nevnes at ikke alt i treningsbransjen skal dreie seg om vektreduksjon, og jeg snakker i hvert fall for meg selv når jeg sier at det er lenge siden jeg trente for å gå ned i vekt. Trening har en haug av andre kjempegode helsefordeler, som vi absolutt ikke skal kimse av. Det er ikke tema i dag, men må nevnes.

Dere vet jo helt sikkert at jeg er en stor tilhenger av styrketrening, for absolutt alle. Spesielt dersom du ønsker å gå ned i vekt mener jeg styrketrening bør være på agendaen. Vektreduksjon oppnås ved å ligge i et kaloriunderskudd. Dersom styrketrening ikke inngår i din ukentlige rutine, hva tror du vekttapet består av? Jeg tør påstå at alle (!) som ønsker å gå ned i vekt har et ønske om å redusere fettmassen på kroppen. Ved å ikke stimulere muskulaturen vil deler av vekttapet komme fra tap av muskelmasse. Les det én gang til og la det synke litt inn. Ikke alle som vil gå ned i vekt har fokus på utseende, men mange har det. Å “stramme opp” den ene og den andre kroppsdelen er en kjent målsetting. Da er styrketrening essensielt. 1 kg muskelmasse tar mindre plass enn 1 kg fettmasse. Vær så snill, ikke si “muskler veier mer enn fett” – 1 kg vil alltid være 1 kg. Det er massetettheten som avgjør. Uansett. Vi vet også at muskelmassen bidrar til en rekke funksjoner i kroppen som vi ønsker å opprettholde, blant annet regulering av appetitt. Og bare så det er sagt: å øke muskelmasse krever mye arbeid over lang tid, du kommer IKKE til å bli massivt muskuløs av en normal mengde styrketrening over flere år. De som sier de legger på seg muskelmasse så ufattelig raskt bør melde seg til et laboratorium for å bli forsket på, for på verdensbasis vier folk livene sine til å oppnå det samme. At Ola Nordmann da tilfeldigvis er så unik er tvilsomt, beklager.

Som sagt, da jeg begynte å legge om livsstilen var jeg opptatt av å finne ut hvilken treningsform som forbrant flest kalorier. Derfor løp jeg. Dette var på bakgrunn av at jeg hadde lært at man går ned i vekt av å trene trene. Ja, man kan absolutt gjøre det, men nei, man gjør ikke nødvendigvis det. Helheten er det som avgjør. Du kommer til å forbrenne kalorier uansett treningsform. Om du forbrenner 354 kalorier eller 412 kalorier en økt er ikke det som isolert avgjør hvor vellykket vektreduksjonen din over tid blir. Når det kommer til trening: tren noe du ønsker å trene! Da er det større sannsynlighet at du holder gode treningsvaner over tid. Utover det, forsøk å se helheten av hva du gjør i sammenheng med hva du ønsker å oppnå.

Vit at du ikke MÅ trene for å gå ned i vekt, men at det absolutt har sine fordeler. Både rent fysisk, og ikke minst mentalt. Med tanke på hvor mye det mentale har å si for en vellykket vektreduksjon bør det definitivt være et verktøy man vurderer å ta i bruk. Og det kan ikke bli sagt nok: helseeffektene av trening er så gode at du bør gjøre det uansett.

Av Kamilla | 3 Kommentarer »
26 februar 2019 -- 6:00

I forbindelse med oppstarten av spalten “tematirsdag” fikk jeg spørsmål om hvilke øvelser jeg synes gir mest “valuta”, altså hvilke øvelser jeg ville prioritert dersom jeg kun hadde hatt tid/lyst til å trene styrketrening rundt én gang i uken.

Først vil jeg presisere at dette er et personlig svar basert på egen erfaring, og det er dermed ingen fasit. Jeg har riktignok drevet med styrketrening i noen år nå, og er i tillegg utdannet personlig trener, så jeg vil si jeg har noe peiling på området. Selv trener jeg styrketrening seks ganger i uken, og mitt hovedmål er å bli sterkere. Øvelsene jeg benytter for å bli sterkere kan også benyttes for å øke i muskelmasse – de to tingene er IKKE det samme, det avgjørende her er hvordan du legger opp treningen. Trener du styrketrening kun én gang i uken vil du trolig merke effekt dersom du er nybegynner, men har du trent en stund vil du ha betydelig mer utbytte av å trene styrke minst to ganger i uken, da én økt rett og slett ikke gir så mye stimuli. For noen kan det være snakk om å kun trene én gang i uken, for andre er kanskje denne økten et supplement til løpetrening, sykling eller noe annet. Svaret blir derfor ganske generelt, og så gir jeg heller en pekepinn til hvilken retning man bør gå dersom man ønsker det ene eller det andre.

Mine topp fire øvelser:

  • Knebøy
  • Markløft
  • Armhevinger
  • Rygghev

Disse trengte jeg ikke engang tenke over før jeg skrev, de er selvsagte i mitt hode. Her får du trent hele kroppen. Bein, rygg, mage, bryst, skuldre, stabilitet, mobilitet. Merk at jeg ikke skriver benkpress, til tross for at det er en av øvelsene jeg konkurrerer i. Det er en så teknisk krevende øvelse og det er såpass mange som trener den feil og blir gående med vondt i skuldre, armer og/eller bryst, og som jente vet jeg hvor trasig det kan være å komme i gang med den øvelsen. Armhevinger derimot, er det lavere terskel for, og det foreligger forskning som viser svært lik muskelaktivering i armhevinger som i benkpress. I tillegg kan du variere armhevinger i det lange og det brede.

Knebøy

  • Muskelgruppe: Trener hovedsakelig lår, men også hofteleddsbøyere, rumpe, legger og korsrygg.
  • Husk: Etterhvert som du trener knebøy vil du forhåpentligvis oppleve å kunne sette deg ned dypere, ettersom du utvikler mobiliteten til det. Å jobbe med full arbeidsvei vil gi bedre effekt enn å jobbe med en begrenset arbeidsvei, så gå så dypt din kropp er kapabel til.
  • Alternativ variant: Beinpress i maskin. Absolutt ikke det samme, men noe lik muskelaktivering og et godt alternativ om du synes trening med stang er skummelt, ubehagelig, styrete eller hva enn.
Knebøy.

Markløft

  • Muskelgruppe: Trener hovedsakelig rygg, men også bein, kjernemuskulatur og underarmer (pga grepet).
  • Husk: Om du ikke har mobiliteten til å løfte stangen fra gulvet, start med den i et stativ, gå to steg tilbake og start på toppen – gå så langt ned du klarer med god teknikk/rett rygg og opp igjen. Etterhvert vil du oppleve at mobiliteten utvikler seg og tillater deg å gå dypere.
  • Alternativ variant: Markløft kan kjøres med kettlebells (både én og to), manualer (både én og to), det trenger ikke være med en stang.
Klassisk markløft.

Armhevinger

  • Muskelgruppe: Trener hovedsakelig bryst, men også mage, skuldre og triceps (armstrekkeren, baksiden av armen)
  • Husk: Ha plankeposisjon gjennom hele bevegelsen, ikke ha bevegelse i ryggen underveis.
  • Alternativ variant: Ønsker du en mer avansert variant kan du legge vekt på ryggen, ta sakte eksentrisk (nedover), ta hendene på forhøyninger (vektskiver eller kettlebells) og i tillegg ha beina på en forhøyning. Ønsker du en lettere variant kan du ta armhevinger på knærne, armhevinger med strikkhjelp (fest strikken i et stativ over deg og så rundt midjen, så hjelper den deg i bunnposisjon) eller til en forhøyning (en benk e.l.)
Armhevinger med hendene på vektskiver og med 20 kg på ryggen. – Armhevinger med hendene på kettlebells og beina på stepkasse.

Rygghev

  • Muskelgruppe: Trener hovedsakelig korsrygg, men også rumpe og bakside lår.
  • Husk: Ha ryggen nokså rett under hele øvelsen. Det er ikke krise om du runder den litt, men la det bli med litt. Gå helt opp med overkroppen, men ikke overdrevent langt bakover. Ned med overkroppen, opp til plankeposisjon, det er en fin rygghev.
  • Alternativ variant: For å gjøre øvelsen tyngre kan du legge til vektbelastning, enten ved å holde en manual eller vektskive til brystet, eller om skuldermobiliteten din tillater det: vektskive på øvre del av ryggen, som du holder fast med hendene. Eller som jeg kjører det: med stang på nakken/øvre rygg.

Skulle jeg kun trent styrketrening én gang i uken hadde jeg hatt disse som “stammen” av treningen min. Så hadde jeg variert knebøy med frontbøy i perioder, og variert litt med de ulike øvelsesvariantene for å holde treningen spennende og variert. Jeg anbefaler riktignok at du trener samme program i 6-10 uker, slik at du kan ha noe progresjon og få effekt av øvelsene, i tillegg til at det vil gi deg tid til å jobbe med teknikken i hver øvelse.

Om målet er å bli sterkere er det få repetisjoner og tyngre vekter som gjelder. Om målet er å forme kroppen ved å øke størrelsen på muskelmassen er det flere repetisjoner og middelts tunge vekter som gjelder. Skulle jeg kun trent én gang i uken ville jeg definitivt valgt sistnevnte, for å men her er det helt avhengig av mål og personlig preferanse. For selv om målet mitt er å bli sterkere må jeg ha en muskelmasse å styrke. Styrkeløftere har gjerne en lang “mengdefase” før en “intensitetsfase” nettopp fordi førstnevnte handler om å bygge muskelmasse, og sistnevnte handler om å gjøre den muskelmassen sterkere. I tillegg vil økt muskelmasse gi en mer atletisk fysikk, noe jeg liker.

Hvis du kun skulle trent fire styrkeøvelser, hva ville du valgt?

Av Kamilla | 6 Kommentarer »
19 februar 2019 -- 6:00

De siste årene har det blitt veldig populært å lage sunnere versjoner av kaker og godteri, og det produseres utrolig mange produkter for å tilfredsstille målgruppen som ønsker å enten være litt sunnere eller fremstå litt sunnere. En gjenganger er å lage produkter med økt proteininnhold, og markedsføre det som sunnere enn originalvaren eller bare som et generelt sunnere valg. Mange har fortsatt en ugrunnet frykt for karbohydrater, og det samme gjelder fett. Proteiner er det eneste næringsemnet vi har igjen som folk anser som trygt, satt litt på spissen (egentlig ikke). 

Proteiner er viktig for kroppen, la det være sagt. Å innta tilstrekkelig med protein har en rekke fordeler for kropp og helse, og jeg vil absolutt anbefale et godt inntak av proteinrik mat. Men det er ikke slik at det å øke proteininntaket i det «uendelige» vil gi noe mer gevinst enn om du har et proteininntak lik behovet ditt. Spesielt ikke dersom det går på bekostning av annen næring. Har du problemer med å dekke proteininntaket ditt i løpet av en dag ville jeg heller gått i dybden på det og funnet hvilke proteinkilder som kan bidra til at du øker inntaket uten å måtte ty til alle disse produktene. 

Eksempler på mat med høyt proteininnhold: egg, kjøtt, kylling, kalkun, fisk- og sjømat, meieriprodukter.

Nå har det kommet proteinsjokolade, proteinpasta, proteinbrød, proteinmelk, proteinvann (!), protein-et-eller-annet… Mange produkter med økt proteininnhold inneholder tilnærmet like mange kalorier som det produktet det er en kopi av. Fordi den ene varen har et høyere proteininnhold markedsføres den som sunnere, og for mange er det slik at disse produktene kommer som tillegg til det vanlige matinntaket, og enkelte skjønner ikke hvorfor de ikke går ned i vekt, de spiser jo så sunt. Saken er den at disse produktene selvsagt, på lik linje med all annen mat, teller på det totale kaloriinntaket ditt og i mange tilfeller er det snakk om varer som ikke engang metter veldig mye. 30 g protein fra kyllingfilet vil ta mer plass i magen din og sannsynligvis gjøre at du føler deg mer mett enn hva 30 g protein fra en proteinbar eller en proteinsjokolade vil gjøre. I tillegg vil du sannsynligvis spise noe annet ved siden av den kyllingfileten, for eksempel blande den i en salat, som vil gi deg betydelig mer og bedre næring.

Om argumentet er å kjøpe en proteinbar som erstatning for vanlig sjokolade er det én ting, og det er ikke det jeg sikter til her, jeg opplever at mange kjøper disse høyproteinproduktene og automatisk tenker at det gjør dem sunne, og ikke ofrer de resterende næringsstoffene en tanke, ei heller at det må tas med i totalen av dagens inntak.

I tillegg til at det ikke nødvendigvis er noe likhetstegn mellom produkter med høyt proteininnhold og sunnhet, er det ofte dyrere enn annen mat og i svært mange tilfeller smaker det også meget spesielt. Og nå har jeg ikke engang tenkt til å gå inn på temaet miljø og bærekraft. Produksjonen er ett kapittel, all emballasjen er et annet.

Og la oss ta en egen tematirsdag om alle disse BCAA-produktene senere. Det er utrolig hva man kan få kastet bort pengene sine på om dagen!

Poenget her er å øke bevisstheten rundt det at mat med økt proteininnhold ikke er synonymt med sunt eller bedre. Har du et balansert kosthold med vanlige proteinkilder er det lite sannsynlig at du trenger noe tilskudd av protein, og jeg anbefaler mye heller å fokusere på mat som metter, er rimeligere og ikke minst en fornuftig fordeling av både karbohydrater, proteiner og fett. Ikke ekskludere noen av dem, og ikke tilegne noen av dem egenskaper de ikke har.

info (a) kamillak.com
RSS

INSTAGRAM: kamillako

bloglovin

Styrkeløft. Friluftsliv. Kosthold. Livsglede.

Regionsrekord markløft (-63): 180 kg
Regionsrekord knebøy (-72): 142,5 kg
3. plass NM 2018 (-63 kg)
3. plass NM 2016 (-63 kg)
4. plass WEC 2016 (Italia, -63)
1. plass NUF 2015 (-72 kg)


Blogglistenhits

Kategorier