29 juni 2015 -- 7:00

Hei og god mandag! Ny uke, men la oss først ta noen minutter til å tenke over hvor flott den forrige uken var. Jeg koste meg skikkelig på ferie i Fredrikstad! Herlige folk, deilig mat, flott vær, og avkobling på høyt nivå. Jeg har til og med vært med på mitt første vektløfterstevne, så nå har jeg altså konkurrert i en annen idrett enn styrkeløft. Kunne definitivt gått bedre, men det var artig likevel, og ikke minst er jeg gira på å utvikle meg på den fronten i tillegg.

Vi har sovet, drukket kaffe, solt oss, trent, grillet, sett på Modern Family, pratet, og tatt noen dype pust for å nyte tilværelsen. Jeg følger vanligvis ganske godt med på nyheter, og synes det er en god egenskap. Denne uken har jeg ikke vært innom en eneste nettavis, eller bladd i en papiravis. Og det har vært så deilig å bare føle fred og ro. Leve i sin egen lille boble. Godhetens boble. Har tatt en oppdatering nå, og ser jo at virkeligheten er ganske annerledes, men det gjorde godt så lenge det varte.

fredrikstadferie

1) Husets katt. Myk, vennlig og god. 2) Her lå vi, og verden sto stille. 3) En liten regnskur på vei hjem fra butikken, og vi ble vitner til dobbel regnbue! 4) Fordelen med å feriere med folk som også konkurrerer i løfteidretter: man får trent så mye man ønsker! Gøy å dele en slik interesse. Her: 160 kg markløft (og et par landslagsløftere + Fredrik i bakgrunnen). 5) KAFFE. Dagens første kopp – finnes det noe bedre? 6) Utsikten mens jeg nøt morgenkaffen… Katt og natur.

Da er bare å komme seg på jobb! Nye utfordringer venter, jeg er klar. Og nå er det straks juli, har dere sett på maken? Tiden flyr, og i juli har jeg bursdag. God uke, fintfolk!


Av Kamilla | 1 Kommentar »
26 juni 2015 -- 8:00

1

1) Magnat, der jeg trener, ligger rett ved Bygdøy. Så ut på båtene mens vi drakk iskaffe før trening en dag. 2) Kryssord i solen – feriemodus. 3) Gladjente, etter en god økt. 4) Kaffekjærlighet. 5) Mer kaffe, siste dagen på jobb. 6) Bær… Jeg er helt avhengig, det må være noe av det beste som finnes! 7) Fistbumpselfie! 8) Saras verk – knallgod! 9) Svarte ja på spørsmålet om jeg ville ha kaffe, måtte bare le da han vi var hos kom ut med denne.
Jeg befinner meg i Fredrikstad denne uken, og nyter livet til det fulle. Soling, mat, gode samtaler, trening på herlig gym, og skikkelig lading av batteriene. Har ikke med Mac eller padde, mailkontakt er skrudd av, og jeg har som alltid få varsler aktivert på telefonen, så feriefølelsen er godt på plass. Blogger fra mobilen, så håper det funker. Snakkes på søndag eller mandag – i mellomtiden håper jeg dere koser dere som bare det, og nyter tilværelsen. 


24 juni 2015 -- 8:19

Til tross for festligheter på lørdag kveld (avslutning med jobben), var formen svært god på søndag. Knebøyen gikk etter planen, benkpressen gikk etter planen, og så sto markløft for tur. Den gikk langt bedre enn planen. Det føltes rett og slett bare riktig ut. Da 165 kg gikk lettere enn noen gang, la jeg like gjerne på 10 kg til, og gikk inn i løftet med en selvsikker følelse.

Brukte omtrent fem sekunder fra bunn til topp. Tenk at FEM sekunder kan utgjøre en så stor forskjell i hvordan man føler seg. Så lite tid, så stor effekt… Det er både fascinerende, kult og skremmende, synes jeg. Den mestringsfølelsen, den sterke og solide følelsen i kroppen. Jeg digger den! 175 kg markløft (sumomark<3), og det var ikke noe sånn krisetungt løft, så guttene rundt mente jeg burde gå for 180 kg. Det gjorde jeg ikke, men tror ikke det er langt unna. Ah, styrkeløft, du er en kjekk idrett.

2

4

3

5

GLAD!!! Tidligere i år hadde jeg satt 170 kg (tre røde skiver) som målet mitt for året. Jeg setter alt for lave mål, målet mitt for bøy i fjor var jo på 45 kg mindre enn det jeg endte opp med å ta i november, haha. Vel, jeg kjører på videre! Mye arbeid som legges inn, men når det gir slike resultater, og jeg har det gøy underveis, føles det som et herlig løfteeventyr! Tenk, det er fortsatt under to år siden jeg satte føttene mine på Magnat for første gang…

Til info: I dag er det én måned til jeg har bursdag! Wiiiiho!


Av Kamilla | 4 Kommentarer »
22 juni 2015 -- 12:21

Jeg sender e-post med en håndfull lesere, om livsstilsendring, mental helse, og slike ting. Tidligere sendte jeg med noen andre, men flere av dem klarte å få inn nye rutiner i livene sine, og var fornøyde med hvordan ting utviklet seg, så da ble det litt overflødig med stadig bekreftelse. Et par har også konkludert med at de vil prøve videre på egenhånd, eller at prosessen virker for tung for øyeblikket. Felles er interessen for å muliggjøre en endring i livet sitt, for å få det bedre med seg selv. Noe som også er felles for nesten alle de nevnte, er at de ønsker at de rundt dem også skal gjøre endringer.

Spesielt er det bestevenner, kjærester og foreldre som blir nevnt. Hvordan få kjæresten til å slutte å spise så mye potetgull i hverdagen. Hvordan få bestevenninna til å ta sunnere matvalg når de valgene hun tar gjør at hun ikke har det bra med seg selv. Hvordan få foreldrene til å forandre vaner så de kan ha bedre helse når de går inn i sine gamle dager… Og jeg skjønner dem så godt. Jeg tror det er ganske vanlig for de som går gjennom så mye arbeid for å gjøre endringer i livet, at de også ønsker de positive effektene for de rundt seg. Det er jo en god tanke. For noen funker det sikkert også, og det blir en positiv smitteeffekt. Men for mange slår det helt feil ut. Og den typiske grunnen er at den de forsøker å påvirke, ikke er motivert eller interessert, og det blir heller oppfattet som en fornærmelse enn som et positivt bidrag.

Det er flott at en ønsker bedre helse for foreldrene sine. At de skal leve lenge, være i stand til å leke med barnebarn, at hele gjengen skal kunne gå på skogstur sammen, og ikke minst at de skal ha best mulig livskvalitet i alle årene de skal leve. Men hvis de ikke ønsker det selv, er det store sjanser for at prosjektet får et negativt utfall, for begge parter. Å ta initiativ til at andre skal endre vanene sine, er generelt noe jeg stiller meg skeptisk til, til tross for at tanken bak kan være så god som overhodet mulig. Jeg stiller gledelig opp med råd, veiledning, og all hjelp jeg kan, om noen rundt meg vil innføre en sunnere hverdag for seg selv. Men de må ville det selv. De må ha et ønske om å faktisk gjennomføre prosessen. Hvis ikke blir det både bortkaset og slitsomt for oss begge. De aller fleste av oss har rett og slett ansvar for egen helse. Vi er voksne mennesker, vi vet om vi har en ålreit kroppsvekt, og vi vet sånn omtrentlig hva som er sunt og usunt.

Så er det selvsagt forskjell på mennesker, relasjoner og hvor store endringer det er snakk om. Det er jo forskjell på «jeg foreslår at vi har jordbær og mango til snacks i dag» og «du MÅ slutte å spise all den drittmaten, nå nekter jeg å bo her lenger!» Haha, satt på spissen, men dere skjønner hva jeg mener. Trå varsomt, matvaner er personlig og mange har følelser knyttet til dette. Og er det alvorlige tilfeller, der en er virkelig bekymret, er min første tanke at en ordentlig samtale om temaet er veien å gå. Dele bekymringen sin, men likevel vise at en forstår at det er vedkommendes valg. Ikke prøve å ta styring, heller vise sin støtte.

Mitt beste tips er å først og fremst fokusere på egne valg og vaner. Selv om det kanskje er vanskelig å gjøre endringer om den du bor med ikke er helt med på opplegget, går det an å gjøre tilpasninger, så begge får ønskene sine oppfylt. Støtte hverandre, selv om man gjør litt forskjellige ting. Så får en heller håpe at den gleden en får ut av egne endringer kan inspirere andre til å ta grep selv, og da stå klar til å hjelpe. Jeg liker å tenke «fokuser på deg, og hvordan du kan bli bedre» og så håpe at det kan inspirere andre til å ta valg som gir dem livsglede.


Av Kamilla | 4 Kommentarer »
21 juni 2015 -- 10:32

Lørdag formiddag trasket Kristin og jeg (med våre normale kallenavn) en tur rundt Maridalsvannet. FOR en temperatur! Faktisk glad det ikke var stekende sol, da hadde vi nok svettet bort. Har blitt så vant til å gå på sti, så jeg hadde helt glemt at det var skogsvei rundt vannet. Foretrekker definitivt å gå på sti, men med godt selskap blir det ikke så viktig likevel. Gode samtaler danker ut de fleste andre detaljer.

Angrer på at jeg ikke tok med meg ordentlig kamera, for jeg liker å forevige turene, men synes samtidig ikke disse mobilbildene er det helt store. Men det får duge for nå! En flott tur var det uansett, vi skravlet i vei, gikk forbi en forsamling som tok brudebilder, møtte en hel del hester, og det var overraskende få mennesker i marka på lørdag. Deilig!

1

2

3

4

5

Mål: utvikle mer kule hoppeposisjoner.

6

Haha, det er de bildene her som er morsomme, når man lander, og alt er litt på halv fem.

7

8

9

10

11

17

12

13

14

15

16

 

Gleder meg til neste tur med deg, Kristin! Og ikke minst turer i Østmarka, savner den delen.

I går var jeg på avslutningsfest med jobben, kommer til å savne den gjengen. Vel, jeg får gjøre meg klar til å dra på trening, og så går ferden rett derfra og ut på sushikveld. God søndag!


Av Kamilla | 4 Kommentarer »
18 juni 2015 -- 22:12

Jeg tenkte at så fort jeg fikk levert eksamen, ville dagene bli ganske rolige. Aner ikke hvordan jeg fikk det til å stemme, for denne uken har det vært fullt opp i kalenderen igjen. Jeg er så heldig at de tingene som står ført opp, er ting jeg liker å drive med, så det er absolutt ikke ment som klaging, bare litt undring fra min side. Jeg føler jo tiden min i stor grad har gått med til skole, og nå som den faktoren er borte, føler jeg likevel ikke at så mye har forandret seg. Det kommer vel!

Noe som i hvert fall er helt sikkert er at jeg digger hvor varmt det har blitt! Mitt yndlingsplagg er shorts, og det har vært flere shortsvennlige dager de siste ukene. Gleder meg til flere! Er vel på tide å dra sommerkjolene frem fra bakerst i skapet og. Ah, deilige sol.

0

Går gjennom Frognerparken stort sett hver dag, hjem fra trening. Deilig grønn lunge.

1

Jeg har vokst opp med en (langt) over gjennomsnittet kaffeinteressert far, men ikke vært så kresen på det selv. Før nå. Det er så mye vond kaffe som lages! Og det er så irriterende å ha blitt kresen på det. På jobben for eksempel, kan jeg ta så mye kaffe jeg bare ønsker. Før drakk jeg den uten å nøle. Nå som jeg har vært så (u)heldig å drikke mye god kaffe, kjenner jeg jo at den jeg kan ta smaker… mindre godt. Og på Espresso House, rett ved siden av jobben, synes jeg de har god kaffe, men den koster jo en liten formue! De spennende i-landsproblemer – og jeg er ikke på langt nær så kresen som enkelte andre.

2

Livet som vektløfter går så det suser! Er så herlig at jeg blir bedre i den vektbaserte idretten jeg ikke konkurrerer i. Det vil si, jeg heller mot å konkurrere i det og da, når jeg først begynner å få bedre dreisen på det. Her: pers i rykk. Olympisk vektløfting er gøy!

3

Kveldstur med en venninne og hennes lille firbeinte. Han er så myk! Firbeinte venner er noe for seg selv.

4

Her er altså mitt lille favoritthjørne i verden. Det løfteeventyret jeg har vært gjennom det siste året… Mer enn jeg klarer å begripe! Spent og gira på fortsettelsen.

5

Pers i støt, fra tidligere i dag! Hvis jeg bare kan lære meg å faktisk ta i, og være eksplosiv, tror jeg sannelig jeg kan bli god i vektløfting. Øve, øve, øve! Som med så mye annet, synes jeg det er noe motiverende ved å tenke «hadde det vært enkelt, hadde alle gjort det». Gir man seg, kommer man i hvert fall ikke videre med det! Tåmodighet og kontinuitet…

Vel, da får jeg ta kvelden. Siste dag på jobb i morgen, wæ! Dvs. på den jobben. Har jo annen jobb og… I samme bygg… Haha! God natt da, dere!

(All denne bablingen bekrefter at jeg burde ta kvelden NÅ, haha!)


Av Kamilla | 1 Kommentar »
info (a) kamillak.com
RSS

bloglovin

25 år. Oslo. Skogsturer. Styrkeløft. Vektløfting. God mat. Livsglede. Humor.


Matbloggtoppen