18 mars 2017 -- 11:40

Nå puster jeg lettet ut. En av mine nærmeste har vært på en slags hemmelig tøff uke, og fikk ikke ha tilgang til telefonen sin underveis. Vi snakket sammen sist på søndag litt før ni, og så har ingen av oss ant hvor lang tid det skulle gå før vi pratet igjen (og vi mistet vår 214 dagers snapstreak, hahaha). Jeg har vært så spent på utfallet, at de siste dagene har jeg sovet urolig og vært nervøs. Det var fantastisk å endelig få livstegn, og ikke minst ble jeg mektig imponert og stolt over utfallet. Jeg liker å vite at mine nærmeste har det bra, og jeg liker ekstra godt når de er fornøyde med seg selv og får igjen for det de har jobbet for.

Foruten å sjekke telefonen noe hyppigere enn vanlig, har uken gått med til en god del jobb, noen knallgode treningsøkter, én litt dårlig treningsøkt,  og tid med de andre fine folkene rundt meg. Og man skulle tro at når en man bruker tid på er borte, at man da har mer tid til overs. Men nei, jeg har brukt den tiden på å bekymre meg og være spent, haha. Men 2017 altså, dette blir bare bedre og bedre! Ting føles bra!

Morgensmilet, morgenglede. Det begynner å bli mildere ute, og det er bar bakke. Jeg blir så glad av det! Varmegrader stort sett hver dag, og vi ser mer og mer til solen. For ikke å snakke om hvilken energi det gir om morgenen, når det faktisk er lyst ute. Tok med et bilde av paprika, fordi paprika er best.

Litt dårlig kvalitet, men dette er altså et totalt uredigert mobilbilde fra en morgen denne uken. Jeg slet med å få med meg hvor jeg gikk, for jeg så opp nesten hele tiden. Naturen altså!

I dag er det to uker til jeg skal delta på årets første styrkeløftstevne. Nå har jeg ikke løftet på stevne siden NM i starten av oktober. Det var ikke planen å la det gå så lang tid, men sånn har det altså blitt, og nå gleder jeg meg skikkelig! Det er riktignok bare et lite stevne, men det blir gøy, og ikke minst er det kjekt med litt mer stevneerfaring før høstens to mesterskap: regionsmesterskap og NM.

I styrkeløft løfter man med jernskiver i konkurranse, og det er jo ikke det jeg pleier å trene med til vanlig. Man tenker at 100 kg uansett er 100 kg, men det er fascinerende hvor annerledes det føles. Spesielt i markløft! Ettersom det er favorittløftet mitt, er det greit å sikre seg litt, så det ikke blir for lenge mellom hver gang jeg løfter jern. Nå var det plutselig gått mange måneder, så jeg tok en økt med det på torsdag, og til min store overraskelse og glede føltes det ikke uvant lenger. Nok en ting jeg puster lettet ut for, og som gjør at jeg gleder meg enda litt mer til stevnet. I tillegg løftet jeg på den plattingen der stevnet skal holdes, slik at jeg fikk stått der jeg faktisk skal stå og løfte igjen.

Siden jeg først er i gang med å bable om alt og ingenting (sånn går det med så mange dager borte herfra), kan jeg meddele at jeg endelig har funnet den perfekte hvite skjorten. Vel, i mine øyne er den perfekt. Og jeg har lett i noe sånt som to-tre år. Enten har stoffet vært feil, kragen vært feil, knappene vært feil, passformen… Ja, dere skjønner. Men endelig! Og da slo jeg like gjerne på stortromma og kjøpte meg en nydelig rød jakke/kappe, og en superskjønn blå kjole i tillegg. Nå kan våren komme!

Livet smiler, jeg smiler. Og jeg håper dere smiler! God helg!


Av Kamilla | 3 Kommentarer »
12 mars 2017 -- 9:53

Å sette seg konkrete mål kan være både morsomt og utfordrende. For det første må du finne noe du har virkelig lyst til å oppnå, og så må du legge en plan eller ha en tanke om hvilke handlinger som gjør at du når målet. Og så kommer den viktigste delen av dem alle: utføre handlingene. Hvis du kan lukke øynene, se for deg at du har nådd målet ditt… Den følelsen du får da. Ønsker du å kjenne den følelsen, ønsker du det resultatet handlingene vil medføre? Da har du funnet et godt mål for deg.

Det viktigste kriteriet når man setter seg mål er trolig at det er konkret eller spesifikt. Å «gå ned i vekt», «løpe fortere» eller «løfte tyngre» er ikke konkrete mål. Det bør være målbart, slik at du vet nøyaktig hva du jobber mot, og slik at du på et tidspunkt (forhåpentligvis) kan si at du har nådd målet. De overnevnte målene kan for eksempel endres til å bli «gå ned 4 kg i vekt», «løpe mila på 50 minutter» eller «løfte 100 kg i markløft». Det er konkrete mål. Du kan hele tiden følge med på hvordan du ligger an nå, og du vet alltid differansen fra nåværende situasjon, til målet.

Mange vil si at det også er viktig å gi en tidsfrist på målet, og i mange tilfeller tror jeg det er en god idé, men langt i fra alle. Min personlige rekord i chins/kroppshevinger er åtte repetisjoner. Det er en del måneder (et år?) siden jeg trente det systematisk, men nå har jeg satt det tilbake i programmet igjen. På fem uker er jeg oppe i syv repetisjoner. Jeg har satt meg som mål at innen 1. juni skal jeg klare ti.

Da jeg bestemte meg for å gå ned i vekt for noen år siden satte jeg en tidsfrist på målet helt i starten, men denne fristen fjernet jeg ganske raskt, da jeg innså at det jeg egentlig var ute etter var en livsstilsendring, ikke kun vektnedgang. Jeg hadde delmål, som milepæler man kan krysse av at man har nådd, men heller ikke disse hadde jeg tidsfrist på. Det skulle bare være en slags bekreftelse på at ting gikk i riktig retning, og at jeg klarte å opprettholde de endringene jeg utførte. Så ble det en livsstil, og videre delmål ble kuttet ut.

Personlig tror jeg det er svært stor nytteverdi i å dele målet med andre. Å si til dine nærmeste hva målet ditt er. Da er det veldig gunstig med konkrete mål, slik at de også kan engasjere seg i prosessen. Hadde mitt mål vært «klare flere chins» hadde det vært vanskeligere å vite hva som egentlig var «bra» og ikke. For all del, å klare én repetisjon er knallbra i mine øyne, men når målet er ti, da er ikke én nødvendigvis det helt store. Da jeg klarte seks repetisjoner fikk jeg med en gang høre «nå er du over halvveis til målet ditt!» og nettopp slike ting er motiverende. Uten et konkret mål hadde jeg på en måte aldri vært over halvveis. Når du deler målet med andre er det også naturlig å få følelsen av en forpliktelse.

På ulike arenaer i livet er det mange som venter på perfekte øyeblikk. Spesielt når det kommer til å gjøre endring har jeg inntrykk av at når bare A og B er på plass, DA kan man utføre endringen. Min erfaring er at det øyeblikket trolig ikke kommer før du rett og slett bare skaper det selv. Tre, to, en, NÅ. Jo tidligere du innser at du har makten selv, jo tidligere vil du også komme i gang med prosessen, og dermed også nå målene du ønsker. Unnskyldningene du lager deg (såfremt du ikke har en unik livssituasjon) er trolig ikke noe du ikke får gjort noe med.

Som jeg har skrevet om så mange ganger før, er tålmodighet og kontinuitet nøkler for å nå de målene man har satt seg. Du må vite at du ikke kommer til å nå et stort mål på kort tid, men du må også vite at om du fortsetter å jobbe målrettet, og ikke gir deg, vil du snike deg innpå målet. Det er handlingene du gjør og valgene du tar som avgjør fremgangen. Vær realistisk. Innse at det kommer til å kreve noe av deg, men igjen: den følelsen når du har nådd målet. Når du ser hva du har klart å oppnå, hva arbeidet du har lagt inn har resultert i…

Og ser dere hva jeg gjorde nå? Jeg delte et av målene mine med dere. Så nå har jeg jo ekstra lyst til å klare det. Få ting gir så god mestringsfølelse som å kunne si «jeg klarte det» om mål man har satt seg.


7 mars 2017 -- 20:34

Livet smiler i Kamillaland. Jeg er så takknemlig for at jeg har det så bra! Det er på ingen måte en selvfølge å ha det godt. Jeg er veldig glad for at nettopp jeg får oppleve dette livet. Allerede er 2017 et skikkelig bra år, og jeg kan se de positive faktorene vokse.

Bare det å bytte om på noen små rutiner i hverdagen kan føre med seg en slags ny driv. Jeg tror vi er mange som kan kjøre oss litt fast i de samme rutinene, og frykte endring. Men nettopp ved å utfordre oss selv kan vi også på en ganske enkel måte oppleve mestring og glede. Slike små øyeblikk kan utgjøre en forskjell.

1. Morgenglede! Klar for ny dag med alle dens muligheter. 2. SOL! VÅR! Det er så nydelig!(!!!)

1. Cappelen Damm sin kaffebar «Kafé Elling» har stadig vekk temakopper. Min favoritt er hundremeterskogen-koppen, den er et lite kunstverk i seg selv. Denne fra Harry Potter var heller ikke dum. Trollmagi og kaffemagi. 2. Halvveis smeltet is på den lille dammen. Fremskritt, og et deilig vårtegn.

La oss bare ta en liten trall og en dans for at jeg er i gang med femte uke med tung løfting, og det ER SÅ GØY! Åh! Veldig glad jeg tok et par steg tilbake etter NM, det tror jeg er en av grunnene til at kroppen responderer så godt nå. Til og med overkroppsstyrken ser ut til å ha fått et lite boost, og det er mildt sagt etterlengtet. Jeg elsker å føle at kroppen er sterk, energisk og fungerende.

1. Jeg har fått i meg så mye spinat, eplecidereddik, paprika og gurkemeie i det siste, at det ikke er lenge før det tyter ut ørene på meg. Og før du tenker «har du gurkemeie med de tingene der?» kan jeg bare få si at jeg har gurkemeie på salater, cottage cheese, fiskekaker… Fått litt dilla, kan man si. 2. Avokado<3

1. I går begynte jeg å prate mens jeg sto med 165 kg i hendene, haha. Det er så utrolig gøy at det går fint å løfte den vekten, uten å gire seg opp på noen som helst måte først, med rolig musikk over anlegget og bare morsomme samtaler før og etter. Det lover godt for de mer skjerpede øyeblikkene, hvor fokuset er spisset. 2. Massasje! Noe av det beste jeg vet! En av de tingene som gjør meg så takknemlig og glad er at jeg har hatt, og fortsetter å ha, en skadefri kropp. Jeg gjør det jeg føler funker for å holde det slik, men det betyr ikke at det ikke er latterlig digg få knadd opp litt ekstra i rygg og skuldre en gang i måneden. Vi snakker ikke spa-massasje, for å si det sånn.

1. Etter-trening-shake som rett og slett bare er latterlig god. 2. Drikke nr to som ikke inneholder stort mer enn kunstig vås, men som er sååå god.

Min greie. Løftesko, artige sokker og kule flasker. Sånne små ting som noen ikke bryr seg om, men som bringer en herlig mengde glede for meg.

Som dere ser er det ikke nødvendigvis noe revolusjonerende som skjer hver dag, men det er de små tingene som utgjør en så utrolig bra total. Å føle seg bra, glad og motivert er på ingen måte noe å kimse av.


Av Kamilla | 8 Kommentarer »
5 mars 2017 -- 17:40

«Kan ikke du skive litt om hvordan kosten din er nå? Spiser du fortsatt like mye leverpostei feks? Eller drikker du fortsatt kraft? Og har du en kostholdsfilosofi, og noe du holder deg unna?»

Et leserspørsmål helt etter min smak. Jeg deler gjerne, og håper det kan inspirere! Jeg kommer selvsagt ikke til å dele mengder eller konkrete detaljer.

For å svare på de to korte spørsmålene: jeg spiser ikke like mye leverpostei, ene og alene på grunn av mangel på prioritering/latskap. Jeg drikker fortsatt kraft, og jeg får i meg kollagen fra kraft eller pulver hver eneste dag.

Så. Hvordan er kosten min nå. Hovedkildene mine til næring er disse matvarene:

  • Egg
  • Cottage cheese
  • Frukt (banan, pære, eple)
  • Tunfisk, laks
  • Grønnsaker (paprika, spinat, squash, tomat, agurk, brokkoli, avokado)
  • Melk
  • Mandelsmør
  • Riskaker
  • Fiskekaker
  • Bær

For matinspirasjon ligger det over 100 innlegg med matbilder i kategorien «mat» i margen til høyre.

Når jeg sier at det er hovedkildene betyr det at det er gjengangerne. Det er IKKE det eneste jeg spiser, men det er den maten som på sikt danner den største delen av næringsinntaket mitt.

Andre ting som går igjen er kaviar, knekkebrød, eplecidereddik, havsalt, kanel, gurkemeie, sukkerfritt jordbærsyltetøy, proteinbarer, proteinpulver, leverpostei, søtpotet, kylling og kremost. Sikkert flere ting, men dette var det jeg kom på i farta.

Jeg drikker hovedsakelig vann, kaffe, te eller sukkerfri saft. Noen Monster (sukkerfri energidrikk) går det også med i løpet av en måned.

Av kosttilskudd tar jeg omega-3, kreatin monohydrat, magnesium (tar tabletter som også inneholder blant annet vitamin D) og kollagen. Jeg kan godt lage et eget innlegg om disse tilskuddene, hvis det er ønskelig. Let me know!

Av grønnsaker synes jeg det er et poeng å påpeke at jeg spiser ganske store mengder av det. Det er ikke snakk om et par biter paprika, et par skiver squash, eller en halv tomat. Grønnsaksskuffen må fylles på flere ganger i uken. Jeg har innarbeidet en god vane med å tygge maten ordentlig, og her vet jeg flere som opplever litt magetrøbbel ved stort grønnsaksinntak, når de ikke tygger maten ordentlig. Kan være greit å ha i bakhodet.

Jeg har spist nokså likt i ganske lang tid nå, og for min kropp føles dette bra. Jeg tenker ikke over disse tingene på daglig basis lenger, det er vaner. Da jeg la om livsstilen hadde jeg naturligvis litt mer fokus på å holde meg unna usunn mat, men nå er ikke det på radaren min lenger. Husk at jeg har spist rikelig, og da mener jeg rikelig, med hveteboller, smash, potetgull med dip, makaroni med ost og ketchup, smågodt, enda flere hveteboller, enda noen poser med potetgull, og ferdigmat, tidligere. Det ga meg ikke noe mer enn den øyeblikkelige smaken/gleden, og jeg fikk litt nok av det. Jeg var ikke sunn, jeg følte meg ikke på langt nær like tilfreds som det jeg gjør nå. Og treningen spiller selvsagt inn, men det er definitivt kostholdet det hovedsakelig har stått på. Og det er også det som har vært den største jobben.

Noen vil kanskje legge merke til at det er mindre karbohydrater enn et standard norsk kosthold, og det er rett og slett fordi det faller meg naturlig sånn. Som jeg sa på Ingefær podcast for over et år siden, så har jeg flere ganger prøvd å øke karbohydratinntaket fordi andre har anbefalt meg det, og fordi det er vanlig å føle behov for mer karbohydrater når man trener mye, men jeg trives så utrolig mye bedre ved å spise slik jeg gjør nå. Jeg tenker at når det faller meg naturlig, kroppen føles bedre enn noen gang, helsa er på topp, og jeg ikke har cravings, da er det ikke noe poeng i å tvinge i seg noe annet. En uke her og der kan jeg få dilla på havregrøt. Bokhvete synes jeg er helt fantastisk godt, men tydeligvis ikke godt nok til at jeg gidder å kjøpe eller tilberede det.

Jeg synes det er verdt å poengtere at jeg har en veldig samarbeidsvillig kropp. Jeg har en fordøyelse og et tarmsystem som tåler det meste og har ingen allergier jeg må ta hensyn til. Spesielt laktose og gluten har fått hard medfart de siste årene, og jeg er kjempeglad jeg kan spise begge uten å merke noe som helst ubehag. Et liv uten meieriprodukter er ikke noe jeg ønsker meg. Og selv om jeg får i meg lite gluten, er det meget behagelig å ikke måtte unngå det, så hvis jeg får det servert, nøler jeg ikke med å spise det.

Når det kommer til kostholdsfilosofi har jeg ingen definisjon på det egentlig. Jeg spiser i vel for det meste naturlig, ren mat, altså lite behandlede proteinkilder og frukt og grønt i sin naturlige form. Favorittfettkildene mine er uten tvil mandelsmør, meierismør, avokado og eggeplomme. Jeg spiser ikke KUN naturlige ting, jeg får i meg søtstoffer og andre ikke-naturlige ingredienser i varierende mengder, og det synes jeg er helt greit.

Som jeg nevnte tidligere i innlegget har jeg ingen «cravings». Det betyr kanskje ikke spesielt mye for noen, men for meg, som tidligere har hatt et søtsug uten like, og som konstant har vært fysen på noe, føles dette som en helt enorm frihet. Det er virkelig behagelig, og jeg er så utrolig glad for at jeg jobbet meg gjennom den første fasen av livsstilsendringen, der jeg fant nettopp søtsug mer utfordrende enn noen gang.

Og til slutt. Jeg ønsker meg virkelig, virkelig en Nutribullet. Det er en blender som både er kraftig og praktisk. Jeg savner å lage smoothies, og har en plan om å komme i gang med det igjen.

Dette ble et langt innlegg, men jeg håper det besvarte det du lurte på, Camilla!


Av Kamilla | 10 Kommentarer »
27 februar 2017 -- 21:10

Ettersom jeg har et treningsprogram som sier hvilke øvelser jeg skal utføre, hvilken vekt som skal ligge på stanga, hvor mange sett jeg skal ta, hvor mange reps jeg skal ta, og til tider hvor lange pauser jeg skal ha, er det ikke ofte jeg tenker så veldig mye over detaljene i økten før jeg faktisk er på trening. Jeg har satt opp programmet selv så jeg vet åpenbart hvordan oppbyggingen er totalt sett, og jeg vet hvilke dager som er tunge og hvilke som er lette. Men i dag var det en litt spesiell økt. En økt jeg har tenkt litt på i forkant. Jeg skulle løfte den tyngste markløften jeg har løftet siden NM i oktober.

Det gikk kjempebra! Jeg pleier ikke dele øktene mine detaljert, men tenkte jeg kunne gjøre det denne gangen. Først sto knebøy på planen, deretter markløft, etterfulgt av kroppshevinger, rygghev, sittende roing og et par mageøvelser.

  • Knebøy: 70 kg x3, 85 kg x3, 90 kg x3, 100 kg 2, 110 kg x2, 120 kg x1, 125 kg x1, 128 kg x1, 131 kg x1, og et par avslutningssett: 82 kg x4, 82 kg x4.
  • Markløft: 70 kg x5, 90 kg x3, 115 kg x2, 125 kg x1, 135 kg x1, 145 kg x1, 155 kg x1, 165 kg x1, 170 kg x1
  • Kroppshevinger: 15 kg (vektskive på ryggen) x5, 15 kg x5
  • Rygghev: 20 kg (vektstang i nakken) x10, 20 kg x10
  • Sittende roing (husker ikke vekt, men relativt lett) 2×10
  • Mageøvelser i fleng

Jeg pleier å ha flere repetisjoner per øvelse, men på en dag hvor jeg skal så tungt, sparer jeg kreftene ved å holde meg til få repetisjoner. Ah, det var så utrolig gøy å løfte 170 kg igjen! På NM tok jeg norgesrekord i markløft i min vektklasse (-63 kg) med 171 kg, så det var utrolig, utrolig godt å kjenne at kroppen fortsatt har det løftet inne. I tillegg ble min beste knebøy på NM 132,5 kg, så jeg føler virkelig dette tar seg opp igjen! Jeg kan ikke fatte hvordan jeg skal klare å sove i natt, jeg er så gira! Haha, treningsglede og mestringsfølelse på høyt nivå her nå, som dere sikkert skjønner.

Vel, jeg håper jeg får sove godt, for i morgen er det tung benkpress på planen. Og i tillegg vet jeg at jeg bare trenger en god natts søvn for å føle meg restituert etter en tung ryggøkt, så det hadde vært digg å «bli ferdig med det». Beina kjenner jeg ingenting i uansett, noe jeg er meget glad for. Jeg elsker at kroppen min er så robust, solid og samarbeidsvillig! Jeg er overbevist om at det har sammenheng med at jeg tilfører den god næring og at den resterende helseregla er på plass. Det føles helt fantastisk!

La ut film av løftene på 145 kg, 155 kg, 165 kg og 170 kg på Instagram (@kamillako):

Et innlegg delt av Kamilla K (@kamillako)

Håper uken har startet bra for dere!


Av Kamilla | 2 Kommentarer »
26 februar 2017 -- 12:20

God søndags formiddag, dere!

Her startet dagen med en gåtur i helt nydelig vintervær. Når solbrillene må frem, da snakker vi! Sol, mild temperatur og litt ekstra rolig i gatene fordi det er vinterferie for mange. Deilig. Etter turen ble jeg sittende og lese om inaktivitet og hvordan det å rett og slett kan være avgjørende for folks helsetilstand. Jeg synes det er så herlig at man kan gjøre noe så enkelt for å få god effekt, og dermed blir jeg også sittende og tenke på hvor leit det er at så mange er inaktive.

Jeg har skrevet et innlegg om hvordan jeg får inn så mye hverdagsaktivitet, det skal jeg publisere til uken. For det er jo dessverre slik at veldig mange synes det er et skikkelig tiltak å være i bevegelse. Jeg tenker det kan ha sammenheng med hvor enkelt og tilgjengelig alt skal være nå. Vi kan få alt levert på døren, eller bli fraktet fra dør til dør når vi skal noe. Å sitte stille hele dagen, for så å trene i 45 minutter, og så sitte stille igjen, det er fortsatt en inaktiv livsstil. Jeg har mye større tro på at den hverdagsaktiviteten jeg er i, er den som gir meg god helse på sikt, enn når jeg står og løfter 170 kg opp fra bakken. Det styrker kroppen min, og det styrker hodet mitt, men jeg tror ikke det er det som dominerer min gode helseprofil. Jeg tror det er hverdagsaktiviteten, det næringsrike kostholdet, de gode søvnrutinene og gleden jeg opplever med mennesker i hverdagen.

Det har blitt vanlig å kjøre til jobb, sitte (og ta heisen) på jobb, kjøre til butikken, kjøre hjem, sitte hjemme. Stakkars kropper.

Denne artikkelen, fra CERG-gruppen på NTNU, synes jeg var kjempefin. Den forklarer godt og forståelig hva inaktivitet er, og hvilke konsekvenser det kan gi. Det er så utrolig leit at det må gå så langt som at folk får livsstilssykdommer før de tar grep. For å sitere: «Dødsfallene fra inaktivitet er spesielt triste fordi de enkelt kunne vært forebygget gjennom regelmessig trening.» Og her er det ikke bare snakk om de som er overvektige, bare så det er sagt.

Og ikke, ikke, ikke tro at jeg sitter her og ser ned på folk som er inaktive. Jeg har vært overvektig og inaktiv selv, så jeg vet at det er lettere sagt enn gjort å vende om på ting. Det er lett å ha bare bli der man er. Men jeg vet også så veldig godt at det er mulig med endring, og jeg kan ikke få understreket nok hvor mye det har vært verdt det for min del. Min aller største utfordring var ikke å komme i gang med trening eller øke aktivitetsnivået, men å kunne se og forstå kostholdet i sammenheng med aktiviteten. Jeg overvurderte aktiviteten og undervurderte matinntaket. Det ble fortsatt den samme ubalansen, bare med nye verdier.

Jeg har brukt dette eksempelet før, men jeg har fått så gode tilbakemeldinger fra folk som har tatt det i bruk, så jeg velger å dele det igjen: om du tar bussen til skolen hver dag, men går av holdeplassen som er 500 meter før den du vanligvis går av på, får du inn litt aktivitet der. Benytt deg av samme holdeplass når du skal hjem. Du har gått 1000 meter mer enn du pleier. Gjør dette alle hverdagene. 5000 meter mer enn du pleier. På dager med litt bedre tid eller litt finere vær, kanskje du velger å gå av enda en holdeplass før. Si 800 meter. 1600 meter ekstra på én dag. Så velger du trappene fremfor heisen. Kanskje du går en 20 minutters tur etter middag. Eller et kvarter. Du trenger ikke sette av flere timer for å få inn en god dose hverdagsaktivitet. Men du må velge å utføre den.

Ved å holde matinntaket likt, og ikke tenke «jeg har jo gått de 500 ekstra meterne i dag, jeg forbrant sikkert 1000 kcal ekstra» og i tillegg gå de ekstra skrittene ikke bare i én uke, men på sikt, vil helsa kunne tjene godt på det. Den fysiske aktiviteten bidrar med helsegoder, og samtidig opplever mange stressreduksjon og bedre mental helse når de får beveget seg, gjerne utendørs.

Man kan kanskje tro at min hjertesak ville vært tung styrketrening, men det er langt i fra sannheten. Min hjertesak er livsstilsendring. Å øke livskvaliteten gjennom enkle helsetiltak, både fysiske og mentale. Det handler ikke om at det skal være vanskelig eller utilgjengelig. Det skal være enkelt, tilgjengelig og overkommelig, man må bare vite hva det er man kan og bør gjøre. Ikke minst må man gjøre det.


Av Kamilla | 1 Kommentar »
info (a) kamillak.com
RSS

bloglovin

Oslo. Styrkeløft. Friluftsliv. Vektløfting. Kosthold. Livsglede.

Norgesrekord markløft (-63): 171 kg
Regionsrekord markløft (-63): 177,5 kg
Regionsrekord markløft (-72): 175 kg
3. plass NM 2016 (-63 kg)
4. plass WEC 2016 (Italia, -63)
1. plass NUF 2015 (-72 kg)


Blogglistenhits

Kategorier