30 mars 2015 -- 9:24

Da var tiden kommet, dere. Jeg har herved fått støv på hjernen. Vi får se hvor lenge det varer, men i går klikka det fullstendig for meg. Jeg ryddet, støvsugde, vasket og skrubbet. Klær og håndklær fikk seg en runde i maskinen, t-skjorter jeg ikke har brukt på et par år ble fjernet fra sortimentet, kommoden der jeg legger alle småting (så det til slutt blir umulig å finne noe som helst) ligger det ikke en ting igjen på, alle drikkeflaskene mine til trening, ble skrubbet både inni og utenpå, gulvene ble vasket, bokhyllene ble støvsugd… Ja, dere skjønner greia. På kvelden ryddet jeg opp på macen, og i spillelistene mine. Og i dag satte jeg på vekkerklokken litt før jeg måtte opp, slik at jeg kunne dusje, og så rydde opp i kamerarullen på telefonen. Puh.

Det aller beste må være å vaske speil! Man innser gjerne ikke hvor støvete de blir, før man fjerner støvet. Og da bare «er det SÅNN jeg ser ut, ja!» Haha.

Nå skal jeg straks møte Alexander for kaffe og prat, men jeg tror jeg må beregne tid til å gå et par runder med søppel og papp først. Jeg skjønner ikke hvor alt kom fra! Men akk, så deilig å bli kvitt det. Denne uken starter jeg i hvert fall med rene ark, på så mange måter.

Og dere (hei, bablehumør), nå nærmer joggeskotursesongen seg! Ingrid og jeg prøvde oss på en liten runde i marka her om dagen, og det var ikke helt Kamilla-egnet, men snart. Ah, det blir bra. Apropos tur, her er bilde fra en kveldstur opp til Grefsenkollen forrige uke. Oslo <3

IMG_8026

God påskeuke til dere alle!


27 mars 2015 -- 10:25

Heihei! På onsdag hadde jeg siste arbeidsdag før påsken, og jeg må si det er deilig å kunne fokusere på skolearbeid og trening nå, for spesielt skolearbeidet har jeg rett og slett nedprioritert den siste tiden. Er ikke helt fornøyd med det, men med mye jobb følte jeg det måtte bli sånn. Jeg fikk nemlig et jobbtilbud for halvannen måned siden, uten å ha søkt engang. Og jeg trives skikkelig godt! Men jeg har jo fortsatt den andre jobben, og studier, pluss at jeg trener sånn greit mye, liker å være sosial, gå turer, OG er bevisst på nok søvn og stressreduksjon (jeg har blitt så flink til å puste dypt!). Treningen er ikke oppe for diskusjon. Nasjonalt nærmer seg, og øktene er et så stort gledesmoment for meg. Og nå ser jeg jo at det hele kommer til å løse seg fint.

Det blir bypåske på meg, og det liker jeg. Jeg liker å være her når så mange andre drar bort, det gir en egen feriefølelse. Å kunne ta det med ro, i de omgivelsene man vanligvis haster rundt i, det synes jeg det er noe ekstra hyggelig over. Nå nyter jeg en sen morgenkaffe, og har nettopp lest om Gunhild Stordalen i A-magasinet (det er fantastisk luksus å få avisen levert på dørmatten). For en dame! Blir ekstra motivert til å stå på for å klare det jeg ønsker, og har mulighet til å gjøre. En vet aldri når situasjonen forandrer seg.

Jeg går ut i fra at alle har fått med seg at det kom en del snø i Oslo i går. Jeg klarte meg helt fint. Kaffeavtalen med Alexander måtte utsettes, for toget hans kom ikke. Brukte tiden til å løse kryssord. Bussen til trening gikk ikke, men jeg fant en annen løsning; tok t-banen, og gikk et stykke. Så kjørte bussen halve veien hjem, og så gikk jeg resten. Ble sprutet ned av et par-tre-fire bilister som ikke gadd å ta hensyn, og jeg var gjennomvåt på føttene da jeg kom inn, men jeg synes bare sånt blir så komisk. Folk blir så hissige. Jeg tenker det bare er å tilpasse seg, når en uansett ikke får gjort noe med situasjonen.

Jeg ble nødt til å gå gjennom Frognerparken, for å komme til Magnat. Ikke så ille omgivelser, spør du meg.

26mars0

Og altså, da våren kom første gangen i år, angret jeg på at jeg ikke hadde vasket de to parene mine med hvite joggesko, men så var liksom våren allerede i gang, og da gadd jeg ikke (haha, for en lat tankegang). Men gjett hva jeg fikk gjort i går da! Nå er de så fine, og klare for et nytt forsøk på vår. Helt topp!

Nei, nå drar jeg ut tiden her. I kalenderen min står det at jeg skulle begynt med skolearbeid klokken ti. Jaja, en halvtime etter planen gjør vel ingenting. God fredag, folkens!


Av Kamilla | 2 Kommentarer »
24 mars 2015 -- 8:58

Lærdom nr 1. fra det siste året med trening: logg det du ønsker fremgang i! Om det er hvor mange kilo du har løftet, karakterer, hvor raskt du løper mila, hvor mange blomster du har klart å holde i live… For det er så lett at når det går dårlig én gang, eller kanskje to, så mister man perspektivet på helheten.

Lærdom nr 2: tenk ukene dine som helheter, og se den totale belastningen!

Jeg hadde en sånn fase for litt siden. Mellom julestevnet og regionsmesterskapet i styrkeløft. Fordi jeg ikke hadde den samme fremgangen som tidligere, følte jeg at det gikk bakover. Jeg så på tallene over hva jeg løftet, og fordi jeg kanskje løftet 5 kg mindre enn maks i knebøy, og ikke hadde løftet mer enn det på et par uker, følte jeg at jeg var blitt så mye dårligere. Og at jeg hadde tre eksamener på to dager, jobbet litt mer enn vanlig, ville opprettholde et sosialt liv, og da i tillegg skulle trene like mye som jeg gjør, det var selvsagt IKKE med i beregningen. Å forvente fremgang var helt rimelig, synes jeg. I ettertid ser jeg jo hvor dum holdningen min var. Men det er lett å bli blind på det. Man vil prestere like bra på visse områder, selv om belastningen fra andre områder øker. Og det er gjerne helt urimelig.

Jeg skriver dette mest til meg selv, egentlig, for jeg har et stort ønske om å bli flinkere til å tenke slik.

Vel, gårsdagens treningsøkt gikk egentlig veldig bra. Jeg hadde et miss i knebøy, som gjorde at hodet mitt bare «åååååå nå går alt i grus!» men så fikk jeg samlet meg inn igjen, og innså at jeg nettopp hadde klart 144 kg, og at det faktisk er veldig bra. Benkpress gikk fint, og markløft føltes bedre enn på lenge. Da gjelder det å riste av seg den dårlige følelsen fra det ene løftet (på 148 kg), og være fornøyd med en god total.

IMG_8089

Fra gårsdagens økt. Fooooookus! 150 kg i hendene, og alt for store sokker (se hælen, haha).

Vel, nå skal jeg kaste meg over skolebøkene, før ferden går til Magnat, og i ettermiddag skal jeg… wait for it… gå tur med Ingrid! Blir i godt humør bare av tanken på denne dagen. I tillegg er det nydelig vårvær, og jeg føler meg uthvilt. Let’s go!


21 mars 2015 -- 11:07

Hei og god formiddag til dere! Tenkte bare jeg skulle stikke innom og ønske dere en god helg. Her i Oslo er det strålende sol, så hvis man bare tar i betrakning at det ikke er så mange varmegrader, når man kler på seg, tenker jeg det kan bli fine turer på mange. Selv skal jeg straks sette kurs mot Magnat, for ukens «stevneøkt». Jeg har det hver lørdag, med tre toppløft i knebøy, benkpress og markløft. Det funker gull for de ordentlige konkurransedagene.

1

Et knippe bilder fra de siste dagene. 1) Fornøyd jente etter en goooood treningsøkt. 2) På jobb. 3) Fra en av mine mange gåturer hjem fra trening. 4) Selfiiiiiiie! 5) Støt var ikke min venn denne uken, bah. 6) Kveldstur. 7) Dro til Frankrike! (Eventuelt går jeg forbi en fransk kafé hver dag…) 8) Jeg DIGGER tørr bakke, joggesko og sol! 9) Frognertopper.

God helg, folkens! Nå skal det løftes her, deretter en gåtur, og så skal jeg gjøre noe så spennende som å skrive oppgave om kosthold for gravide og ammende. Woho!


Av Kamilla | 4 Kommentarer »
18 mars 2015 -- 6:28

Jeg la ut dette bildet på Instagram på fredag, med teksten «Føles som to forskjellige liv.» Og det gjør det virkelig. Det tok lang tid før jeg ble vant til å ta med riktig størrelse inn i prøverommet når jeg skulle handle klær, det tok lang tid før jeg ga slipp på de plaggene jeg hadde følt meg mest komfortabel i tidligere, og det tok lang tid før jeg ble vant til at jeg rett og slett tok mindre plass. Men nå… Nå har hodet endelig kommet seg på lik linje som kroppen, og de andre tankene virker så fjerne. Jeg vet ikke når det skjedde, men da jeg gikk gjennom kamerarullen min og så bildet fra fjellturen, skjønte jeg at de siste brikkene hadde falt på plass.

Jeg har nevnt det før, men jeg må få si det igjen. Det jeg nesten setter mest pris på med dette, rett etter at det gir meg en fantastisk følelse i kroppen, er å ikke svette hvor enn jeg går. Haha. Jeg husker det plaget meg skikkelig. Jeg følte jeg alltid svettet på ryggen. Tur/retur butikken var nok til at jeg ble skikkelig svett. Til og med når jeg bevisst tok på meg for lite klær, for jeg tenkte at hvis jeg kan fryse litt, da svetter jeg jo ikke. Jeg frøs ikke. Men om jeg svettet? Jada, hele året. Sommeren er noe annet nå, for å si det sånn. Og jeg digger det. Og jeg digger å føle meg bra. Kroppen føles bra.

Det er så mye positivt jeg kan si om det å legge om livsstilen. Det har overrasket meg, jeg har plutselig opplevd flere ting så mye lettere, ting jeg ikke tenkte over at kom til å forandre seg. Og noe jeg har begynt å tenke over i det siste, er at jeg har gjort meg selv en skikkelig stor tjeneste. For selv om jeg ikke hadde noen helseproblemer (okei, jeg så på svettingen som et digert problem, men ellers hadde jeg det jo fint), så øker risikoen for en rekke problemer når en er overvektig. Jeg sier ikke at jeg aldri kommer til å få helseproblemer, men nå er i hvert fall den risikofaktoren tatt hånd om, og kroppen føles friskere, sunnere og bedre enn noen gang. Det er en ubeskrivelig god følelse. Og når jeg nå ser tilbake på hvor lite jeg egentlig har ofret, blir jeg ekstra glad.

Tidligere tenkte jeg på det som slanking. Noe jeg måtte gjøre, uten å egentlig føle at det kom til å være verdt det. Det var først da jeg så på det som en livsstilsendring, som noe jeg KUNNE gjøre, for min egen del, at ting løsnet. Når det var snakk om små steg, for at jeg skulle få det slik jeg ønsket, og leve slik hodet mitt identifiserte seg med; en sprek og sprudlende jente, ble de riktige valgene ganske mye lettere. Ikke alltid, men som regel.

Bare se på holdningen. På skuldre/hals/nakke. Det er litt rart å føle seg så distansert fra et bilde av en selv, men jeg er så glad for at nå-bildet viser slik jeg føler meg. For det var slik jeg ønsket å føle meg. Det er gull verdt for nå, og jeg tror det er gull verdt for årene som kommer.


Av Kamilla | 8 Kommentarer »
16 mars 2015 -- 6:30

Hei, god morgen og god mandag! Ah, forrige uke var spesielt god, så jeg satser på å bevare godfølelsen jeg har gått med fra forrige mandag. Det er ikke noe stort som har skjedd, men flere småting har gått min vei, og ikke at livet føltes tungt i utgangspunktet, men nå føles det så veldig mye lettere. Det er jo sånn det går, litt opp og litt ned. Og det er vel egentlig bare luksus å ikke merke at det har gått litt ned, før man kjenner at det går oppover igjen. Fikk riktignok en litt tung nyhet i går, men man kan ikke la én ting ødelegge for så mye godhet.

Jobb og skole går bra. Jeg kjenner jeg har hatt litt lite tid til så mye skolearbeid som jeg har ønsket, men jeg har lagt en plan, så fra denne uken av tror jeg det skal gå hakket bedre. Treningen går også knall, og den beste faktoren av alt: jeg har så herlige folk rundt meg! Gleder er ekstra fine når man har noen å dele dem med.

Neste styrkeløftstevne som står for tur, for min del, er 2. mai. Nasjonalt utstyrsfritt stevne i styrkeløft. Jeg følger et program Fredrik har satt opp til meg. Har gjort unna én uke på dette programmet, men det er ganske likt det forrige, som jeg digget og som jeg fulgte i åtte uker, så det er jeg meget fornøyd med. Åh, jeg gleder meg til et nytt stevne. Og det beste av alt: på dette stiller alle såkalt klassisk, altså uten knebøydrakt, benkskjorte og markløftdrakt. På regionsmesterskapet var jo jeg den eneste i hele puljen som løftet klassisk, det var delvis gøy, delvis litt kjipt. Ikke at jeg har noe lyst til å løfte med utstyr, men det er jo nærmest to forskjellige idretter. Så dette blir bra, når man stiller på en likere linje! I tillegg kjenner jeg flere som skal delta, og da blir det jo enda morsommere. Å, gleder meg! (!!!)

Målet er, som sist, å slå mine egne rekorder. Og nå føler jeg meg faktisk ganske sikker på at det skal gå, i alle tre øvelsene. Så gjelder det bare å legge inn arbeidet som må til, resultatene er ikke gratis. Men kjære vene, som det er verdt det. Åh, den mestringsfølelsen.

IMG_7795

Bilde fra lørdagsøkten, der jeg perset i knebøy. 151 kg. Og det var ikke av de klassiske seige persene mine, så det lover godt. Med supermannsokker går vel det meste?! Hoppende fornøyd, haha!

Skole, tur med Kristin og så trening. Det er planen her i dag. God mandag til dere!


Av Kamilla | 4 Kommentarer »
info (a) kamillak.com
RSS

bloglovin

25 år. Oslo. Skogsturer. Styrkeløft. Vektløfting. God mat. Livsglede. Humor.


Matbloggtoppen