4 desember 2016 -- 13:27

Nå har treningen gått litt ut av styr her, haha. Vel, det var nok en overdrivelse, men for en som er vant til å vite hva som skal løftes ned i den minste detalj (øvelse, antall sett, antall repetisjoner, hvilken vekt som skal være på stangen til enhver tid osv.) er det ganske uvant å ikke følge noe program. Fredrik og jeg jobber med å legge en slagplan, så i mellomtiden tar jeg det ut i fra hva jeg føler for den enkelte dag. Og når jeg skal gjøre det jeg vil, bli det i alle hovedsak hovedsak knebøy, benkpress, markløft, og varianter av disse, så den helt ville forandringen er det selvsagt ikke, det er bare ikke noe struktur for øyeblikket.

Jeg tror jeg har veldig godt av en slik periode, både fordi jeg tror jeg har godt av å slippe opp noe av den kontrollen og faktisk få testet meg litt mentalt i den forbindelse, men også fordi kroppen min har vært eksemplarisk god til å takle alt jeg har kjørt den gjennom de siste årene. Jeg har gått ned mye i vekt, jeg har lagt om livsstilen min, jeg har begynt å trene og på kort tid bygget opp en utrolig høy toleranse, og når man da i tillegg legger inn konkurransebiten i det, for ikke å snakke om at jeg har gått fra å være student, til å jobbe fulltid, og i sommer begynt i ny jobb… Ja, totalbelastningen har vært utrolig givende, men også i grenseland høy til tider.

Jeg er altså så utrolig, utrolig, ubeskrivelig takknemlig for at kroppen min har taklet alle disse tingene så bra. Jeg har ikke hatt en skade, jeg har ikke vært syk, jeg sitter igjen med enormt mye kunnskap, mange erfaringer, og ikke minst føler jeg stolthet og motivasjon hver gang blikket faller på diplom-veggen eller pokal-hyllen. To diplomer for Norgesrekord, i tillegg til en medalje fra internasjonal konkurranse… Alt sammen på under to år. Det er helt utrolig stas!

Derfor vil jeg nå gi kroppen et lite pusterom. Jeg har meldt meg av julestevnet jeg skulle være med på neste helg, og det føles litt vemodig. Mitt første stevne var julestevnet til Oslo Styrkeløftklubb for to år siden. Og jeg var med på Christiania Atletklubb sitt julestevne i fjor, noe som viste seg å bli det beste stevnet jeg noen gang har gjort. Det skulle bli en fin tradisjon, men jeg vet at kroppen har vært under et stort press de siste månedene, og en konkurranse er en belastning, så selv om det er utrolig gøy å delta, skal jeg heller være tilstede, og føre resultatene i systemet, og være coach for Kristin, og så blir det julebord med hele gjengen på kvelden. Jeg vil rett og slett bruke fornuften og være føre-var, for å unngå å eventuelt gå på en stor smell.

2017 blir et spennende år! Jeg gleder meg til å se hva det bringer, og jeg vil bruke desember til å legge grunnlaget for at året skal starte best mulig. Blir helt gira bare av å skrive dette, tror det blir kjempebra! Én ting er at jeg tror resultatene blir gode, men jeg tror det blir utrolig artig å legge inn arbeidet underveis også. Når både målet og reisen føles givende, da har du virkelig funnet noe for deg.

Så da vet dere det. Ellers føles kroppen noe mer eksplosiv og raskere i løftene nå, enn den har gjort før. Jeg trener selvsagt på det, og det er kjempegøy at det begynner å vise seg. Nettopp slike faktorer ser jeg frem til å utvikle enda mer, og jobbe inn på også de skikkelig tunge løftene. Forhåpentligvis vil det resultere i enda kraftigere muskelmasse, og enda flere kilo på stangen.


1 desember 2016 -- 6:12

Desember! Årets siste måned! 2016 er snart over. Først venter det som trolig er årets mest anstrengte måned. Veldig mye hygge venter, spesielt mye tid med nære og kjære. På jobb har vi riktignok årets mest hektiske periode foran oss nå, i tillegg til at det skal bli tid til i hvert fall tre ulike julebord, og livet ellers. Men med en positiv innstilling blir det automatisk hakket lettere å få det beste ut av dagene, i tillegg til at jeg har stor tro på at det nettopp i slike perioder er gull verdt å ha innarbeidet gode rutiner på forhånd.

Gode søvnrutiner, gode treningsrutiner, gode rutiner for å få slappe av, i tillegg til gode arbeidsrutiner og ikke minst gode vaner og rutiner når det kommer til kostholdet. For meg utgjør i alle fall disse faktorene det som gjør at jeg får overskudd, og kan være tilstede, og kjenne at jeg ikke får helt krampe av alt som står på to do-listen. Jeg jobber meg videre, og har troen på at det kommer til å gå svært bra.

For mange er det kanskje fristende å legge slike rutiner på hylla for desember, fordi det er så mye annet som roper etter oppmerksomhet. Og det er selvsagt opp til den enkelte å bestemme hva som skal prioriteres. Men jeg har selv følelsen av at ved å holde på mine ting, og ikke haste videre, men faktisk vite at jeg har kontroll over arbeidsmengden på jobb, og kjenne meg bra med meg selv på bakgrunn av kosthold, trening og søvn, da blir det lettere både å nyte dagene nå og gjøre en god jobb, og jeg kommer til å ha en bedre følelse når desember er omme.

Å starte 2017 med en følelse og holdning som jeg ønsker at skal sette standarden for det nye året, det vet jeg at jeg kommer til å like. Jeg er god til å ha det bra, hvis man kan si det sånn, og for både meg selv og de rundt meg vet jeg at det har mye å si. Jeg har det bedre med meg selv, jeg er en bedre venn og jeg yter bedre, når den gode følelsen sitter i kroppen. Og den følelsen kommer innenfra, og krever pleie.

Dette ble på ingen måte det innlegget jeg hadde tenkt til å skrive, men sånn kan det gå! Desember er her, og jeg vil bare oppfordre alle til å ta vare på både dere selv og de rundt dere, og ta noen ekstra dype åndedrag for å kjenne ro i kroppen.


27 november 2016 -- 20:01

Dette innlegget ser kanskje bare ut som et klassisk turinnlegg, og det er jo trivelig i seg selv, synes jeg, men for meg viser det noe mer. Først da jeg satt og la inn bildene her innså jeg hvor utrolig lenge siden det er jeg har hatt med meg et ordentlig kamera på tur, ikke bare mobiltelefonen. Og først da jeg la inn bildene på macen, innså jeg hvor mye jeg har savnet det. Det var bare tilfeldig at det ble med i dag, men kjære vene, så glad jeg er for det!

Så! Solen har gledet mang en Osloborger denne helgen. Det har vært helt fantastisk flott vær, og jeg har, ikke overraskende, fått mange timer i solen både lørdag og søndag. Åh, den følelsen når du kommer rundt et hjørne og solen plutselig treffer hele kroppen din og varmer fra første sekund. Helt nydelig!

I dag gikk turen til Bygdøy, det var på tide med en tur langs sjøen, ikke bare i skog og mark.

Litt klatring, hopping og fjasing blir det alltid, herlig å leke litt i naturen.

«Du må ta Kamillapose, det er så lenge siden!» Haha! Så sant, så sant. Alt for lenge siden. Heldigvis ikke mistet mobiliteten i hofta helt, selv om det måtte et par forsøk til for å få beinet i en grei høyde.

På mange fjelltopper eller koller er det jo slike merker, og jeg pleier å gå bort til dem og si at NÅ er vi fremme. Og selv om dette merket var på en liten odde typ to meter over havet, er det klart rutinen måtte gjennomføres.

Ah, en skikkelig deilig dag!

Det er heldigvis meldt sol her hele den kommende uken, så selv om jeg stort sett sitter inne blir det i det minste hyggelig med det gode dagslyset inn av vinduet. Så får det heller bli et par minutter på takterrassen i løpet av dagen, for å trekke luft og nyte solen.

Håper dere har hatt en fin helg, og at dere er klare for ny uke. Ikke mange uker igjen av 2016 nå!


24 november 2016 -- 22:05

Dagens økt ble gjennomført på Gym Ila, som hadde åpen dag. Eller åpne dager, det var vel fra mandag til i dag (torsdag). Janicke og jeg er jo en smule bortskjemte på Magnat, så vi glemmer å tenke over at ikke alle steder er like velutstyrte. Så det ble en økt uten både kalk/magnesium og belte for min del, jeg har jo flere belter, men på Magnat henger det gode belter (inkl. ett av mine), så det er ikke alltid jeg gidder å pakke det med meg. Menmen, det gikk meget bra likevel.

Janicke skulle riktignok trene vektløfting (rykk og støt), og da ble det hakket verre. I vektløfting er det nemlig egen damestang, som ikke bare veier 5 kg mindre enn herrestangen, men som i tillegg har en annen diameter. Så å trene slenge vekter over hodet med en stang som er helt annerledes å holde i, er ikke bare-bare. Tok kaka da hun spurte om de hadde en 15 kg-stang, og fikk til svar at de ikke hadde fått det enda, men at hun kunne bruke en 12 kg EZ-stang. DETTE er en slik stang. Haha, ikke noe du ønsker å dra langs kroppen og slenge over hodet… Uansett: vi var løsningsorienterte, og begge to fikk trent meget godt.

Vi måtte selvsagt avslutte med den maskinen Magnat virkelig mangler: BootyBuilder. Det er som å ta hip-thrust (en fantastisk øvelse, som flere burde gjøre), men man slipper å rigge til stang, vekter, benk, pad osv, alt er i maskinen. Helt genial! Jeg har hip-thrust i programmet for å gjøre meg sterkere til å låse ut (topposisjonen) i markløft, men jeg synes det er noe pes å styre sånn for å få gjennomført øvelsen. Da er denne maskinen midt i blinken! Med tanke på hvor mye man sitter på rumpa er det flott å faktisk få aktivert setemuskulaturen.


20 november 2016 -- 18:03

Treningen går radig om dagen. Jeg synes dette programmet tar en evighet, haha. Sikker fordi jeg ikke får løftet ordentlig tungt, da blir jeg litt rastløs. Når hver økt i tillegg varer omtrent halvparten av det det jeg er vant til, er det en ganske annerledes treningshverdag enn tidligere. Jeg er ferdig med uke tre av åtte, og med min tålmodighet virker det som at jeg har trent slik i flere måneder nå. Vel, det har vel noe for seg. Denne gangen har jeg vanskelig for å stole på prosessen, men hvis man ikke prøver, får man jo heller ikke vite om det kunne gitt resultater. Og den sjansen ønsker jeg ikke å gå glipp av. Det er åtte uker. Det er ikke lenge.

Her er noen klipp fra uken som gikk:

Ettersom løftingen ikke gir den komplette treningsfølelsen om dagen, har jeg supplert med diverse intervaller, for å kjenne at jeg tar i på et eller annet område. Appen «Bit Intervals» er flittig i bruk, jeg liker svært godt slike apper – minimalistisk, pen, enkel, praktisk. Den teller ned de siste sekundene per intervall med lyd, den viser hvilket intervall du er på (av totalen du har valgt) og skjermen bytter farge for om det er intervalldrag eller pause. Det går for det meste i 30/30-intervaller, enten på mølle eller på romaskin. Mølle er definitivt favoritten, men det er jo kjekt med variasjon. Pleier å ta 8 eller 10 drag på slutten av et par løfteøkter hver uke (og ettersom Fredrik ikke lenger jobber på Magnat får jeg ikke sånne «dette er jeg meget skeptisk til»-blikk, haha).

Ettersom skisesongen snart er i gang er det kanskje en idé å ta noen av intervallene på stakemaskin? Skal vurdere det. Høres veldig tungt ut!


Av Kamilla | 2 Kommentarer »
20 november 2016 -- 14:13

Gooood søndag, fintfolk! Hvordan er helgen? Min er topp! Ah, et overskudd utenom det vanlige har begynt å melde sin ankomst, og jeg tar det i mot med åpne armer. Skjønner også at det ikke kan tas som en selvfølge at det vil vedvare, men jeg nyter det mens det er her, og tenker at de knepene jeg har gjort for å få det slik, de skal jeg i hvert fall fortsette med.

Jeg føler meg heldig som kan ha denne følelsen på denne tiden av året, hvor så mange, inkludert meg selv, har en tendens til å ha et dalende humør. Det er mørkt, bladene har falt av trærne slik at det er fargeløst, det er mer nedbør, noen dager er det glatt, det er kaldt, og i det hele tatt. Da krever det gjerne litt ekstra å få frem godfølelsen og piffen. Og er man ikke bevisst på det, kan det skje fort.

Så er det jo gjerne slik at hvis man føler seg litt daff en dag, tenker man at man skal ta det helt med ro, og gi seg selv en dag «av». Og for noen er det nøyaktig det som skal til for at de henter seg inn igjen, og for noen er det starten på en rekke slike dager, og en enda dårligere følelse. Det skal sannelig ikke være lett å knekke disse kodene.

En av tingene som i stor grad gjør at jeg føler meg opplagt, er alle turene jeg går. Frist luft, bevegelse og avkobling. Nå som det ikke alltid er like trivelig vær, merker jeg at det ikke er like mange som er interessert i å være med på tur, som i sommerhalvåret. Da er det jo turavtaler skvist inn i kalenderen hvor enn det er plass, det er jeg så takknemlig for. Men å gå alene er for all del ingen krise, jeg er jo ram på podcaster. I den forbindelse lurte jeg på om noen har noen spennende podcaster å tipse meg om? Bare det ikke er treningspodcaster, for det klarer jeg ikke. Helse, kosthold, mental trening, lykke, bevissthet og den type ting er jeg glad i å høre på.

Husk at en tur ikke trenger å være på flere timer for at den skal gi «tureffekt». En halvtime med bevegelse, luft og kanskje en god samtalepartner, eller i det minste få tankene litt bort fra dagligdagse ting, det kan virkelig gjøre susen!


Av Kamilla | 5 Kommentarer »
info (a) kamillak.com
RSS

bloglovin

Oslo. Styrkeløft. Friluftsliv. Vektløfting. Kosthold. Livsglede.

Norgesrekord markløft (-63): 171 kg
Regionsrekord markløft (-63): 177,5 kg
Regionsrekord markløft (-72): 175 kg
3. plass NM 2016 (-63 kg)
4. plass WEC 2016 (Italia, -63)
1. plass NUF 2015 (-72 kg)


Blogglistenhits

Kategorier