29 oktober 2014 -- 6:20

Treningen går så bra for tiden, at jeg nesten blir litt forundret. Skulle skrive «satt ut», men forundret er et så artig ord. Og jeg blir forundret, for jeg trodde hele perioden med nybegynnerøkning var over for lengst. Men ting går bare bedre og bedre, og har gjort det i flere måender nå. Jeg synes det er så gøy! Treningen tar en del tid, men når det føles givende og det foregår i et så godt miljø, er det ikke dumt.

Før satte jeg spesifikke mål for treningen, og det ga meg mye. Noe å jobbe mot, og den følelsen når målet kan krysses av for… Nå har jeg ingen slike mål, det generelle målet er å bli flinkere og sterkere. Mestringsfølelsen får jeg ofte, rett og slett fordi jeg føler jeg mestrer løftene, uten at det nødvendigvis er et maksløft, og jeg tror man må ha funnet «sin greie» for å forstå hvor godt noe slikt føles. Åh, den unner jeg dere alle. Har flere den, med et eller annet? Jeg vil gjerne lese (og bli gira på deres vegne).


Av Kamilla | 8 Kommentarer »
27 oktober 2014 -- 13:32

HEI, dere! Nå har det gått litt for lang tid, gitt. Jeg har tenkt på dere. Forrige uke var en skikkelig fin uke. Og å avslutte den i London, på konferansen til Alan Aragon, var absolutt ikke dumt. Jeg har så mye på hjertet nå, så når jeg har gått gjennom notatene mine, tenkt og grublet, formulerer jeg nok noen setninger her, for å dele med dere. Konferansen handlet om ernæring og forskning, og var i all hovedsak for coacher, noe jeg likte godt. For selv om jeg ikke er trener, veileder eller noe slikt, er jeg glad i å hjelpe andre med å forandre de faktorene i livet som jeg har hatt så stort hell med å forandre selv. Kanskje jeg skal jobbe med noe sånt?

aaukc2014

Det ble litt vel lite søvn i helgen, så det var godt å få sove ut i dag. Men den delen av hodet mitt som liker å krysse av ting på «to do»-listen min (den heter faktisk ikke «to do», den heter «tuuuduuu») vil veldig gjerne få krysset av for en skoleoppgave nå, så jeg får komme i gang med å skrive avslutningen på den, før jeg sender den inn.

starbuckslondon

Kaffeskål! Ha en fin mandag, herlige gjeng!


Av Kamilla | 3 Kommentarer »
22 oktober 2014 -- 9:55

Jeg satt og leste en debatt i går, om kosthold med lavt innhold av karbohydrater. Nærmest en krangel, mellom et drøss av mennesker som så ut til at de mente å ha «svaret». Svaret på hva? Jeg blir så frustrert over at det gang på gang skal presenteres én ting som skal være rett for alle. I hvert fall når det kommer til kosthold, som i stor grad er basert på personlige preferanser og tilpasningsbehov.

Det kostholdet som funker best for deg er det kostholdet du klarer å holde deg til. Det treningsprogrammet som funker best for deg er det treningsprogrammet du klarer å gjennomføre. Det er så synd at så mange skal strebe etter å trives med en ting, bare fordi naboen trives med den tingen. Vi har forskjellige utgangspunkt, preferanser og forskjellige mål. At vi skal holde oss til de samme tingene er i mitt hode helt ulogisk.

I tillegg tror jeg at å gjøre det som liksom skal være optimalt hele tiden, ikke nødvendigvis er så optimalt. Selvmotsigelser er fint, eller hva? Det jeg mener er at kanskje noen trives med enkelte retningslinjer for kostholdet sitt, men at å følge disse 100% ikke nødvendigvis skaper den balansen som gir mest mulig livsglede. Nå mener jeg selvsagt ikke at noen bør basere kostholdet sitt på melkesjokolade, bare fordi det smaker godt, og gir glede der og da, men jeg tror dere skjønner at jeg sikter til et større bilde, med en form for balanse. Så om kostholdet baserer seg på passende mengder med næringsrik mat, med innhold av alle de ulike næringsemnene, tenker jeg man vil føle seg best mulig på sikt. Hvordan forholdet mellom de enkelte skal være, oppfordrer jeg til å utforske selv.

Apropos proteiner, karbohydrater og fett: de er alle så trivelige – hvorfor skal man stadig vekk gjøre en av dem til «den store stygge ulven»? Jeg spiser vesentlig mindre karbohydrater nå, enn jeg gjorde før, men jeg spiser det jo! Det handler mer om preferanser, hva jeg foretrekker å spise i hverdagen, og hva jeg føler meg vel med. Både smør, egg, kraft, bananer, leverpostei, melk og sjokolade har en plass der.


21 oktober 2014 -- 10:24

Valpen er levert tilbake, og leiligheten er like hel. Jeg trodde det skulle bli mye mer arbeid. At jeg skulle fly rundt etter ham, at jeg kom til å måtte kjefte på ham, og at jeg ikke kom til å få gjort noe som helst produktivt. Feil!

Jeg har ikke kjeftet én gang, vi har lekt en del (kjøpte leke til ham på dyrebutikken – slo SÅ godt an i de kløende tennene), han har sovet masse, jeg har gjort alt skolearbeidet jeg håpet på å få gjort, jeg har løst kryssord, vi har gått turer, jeg har vasket klær, han har ikke tisset inne, jeg fikk sove gjennom nettene, og i det hele tatt. Jeg har hørt at eierens energi smitter over på hunden, og uten at jeg aner noe om holdepunktene i dette utsagnet, føler jeg at det i hvert fall stemte med oss. Superduo!

nyterutsikten

Se på den sjarmøren a!

Når han blir stor, blir han som denne her, bare litt lysere, ser det ut til. Gjett om jeg gleder meg til å ha ham med på lange skogsturer! Ingrid – jeg lover deg at han er snill og ikke til bry.

Sånn, nå skal jeg ikke bable mer om valp. Jeg kan heller bable om «helvetesuka» på trening. Nei, det tar jeg i morgen. Nå skal jeg gå og se til kraftbeina som står og trekker på komfyren, og så skal jeg fortsette med skolearbeid.


Av Kamilla | 1 Kommentar »
19 oktober 2014 -- 11:18

Jeg er valpepasser denne helgen, og gjett om jeg koser meg! Som jeg har nevnt flere ganger før, har jeg blitt så glad i den herlige pelsklumpen. Gøy å få se så mye av utviklingen hans, jeg føler det er kort tid siden jeg var med ut til oppdretteren for å se på ham, før han var henteklar. Han vokser så fort! Og det er så fascinerende å se hvor tilpasningsdyktig han er. Jeg vet at eierne hans er smarte på det, og har eksponert ham for mye forskjellig, og sosialisert ham fra tidligere stunder. Det tok ikke mange minuttene før han slo seg til ro her hjemme i hvert fall, det var hyggelig å se.

Jeg trodde jeg skulle leke og dulle med ham absolutt hele tiden, men så fort vi har lekt i en halvtime, vil han jo sove i en liten evighet. Så jeg har fått gjort masse skolearbeid allerede i dag. Deilig! Snart skal vi møte søsteren min for en liten tusletur. Gleder meg til han blir stor nok til å være med meg i skogen. Ah, tenk at det er mulig å være så god!

IMG_2774

Min ville lørdagskveld, haha. Pledd på gulvet, melk, tv og valpekos. Helt perfekt.


Av Kamilla | 2 Kommentarer »
16 oktober 2014 -- 6:30

Jeg hadde så mye energi da jeg kom hjem en kveld, så min flotte hjerne fant ut at den skulle sjekke ut «Suits», etter å ha hørt så mye om serien. Nei, nei, nei. Jeg har fått helt dilla! Og ettersom jeg aldri hadde sett en episode av det før, har jeg massevis å se nå. Det er en serie helt opp min gate, så jeg er delvis veldig fornøyd, og delvis litt irritert. Men jeg pleier å være god til å priortere tiden min, så jeg får bare være på vakt. For nok søvn, det må jeg ha. Og jeg mistenker at Suits kommer til å prøve å stjele tiden min før jeg sovner. Hver kveld. Lenge siden jeg har likt en serie så godt.

Dere kjenner sikkert til det, når man bare skal se litt av noe, fikse én ting, prate med én person. Halvannen time etterpå ser man på klokken, og får smålig panikk – hvor ble tiden av!? Greit noen kvelder, men for min del vet jeg at en glad, oppegående og presterende Kamilla krever bedre rutiner enn som så, flesteparten av dagene.

Det var egentlig ikke det jeg skulle skrive om nå da. Jeg skulle fortelle at Fredrik har kjørt i gang en såkalt helvetesuke for meg på trening, og at jeg synes det er skikkelig gøy! Det er en hel vill mengde, for å teste meg. Blir så gira av slike prosjekter, og godt er det, for dette krever energi. På mandag tok jeg noen nye rekorder i knebøy da, først ny 3RM (altså den vekten man kun klarer tre repetisjoner på) på 116 kg, så prøvde jeg enda en 3RM på 117,5 kg, og det gikk! Så ny 2RM på 125 kg, og deretter ny 1RM (det jeg vanligvis kaller pers) på 132 kg. Utrolig gøy! Avsluttet med 5×5 på 105,5 kg. Bøy er gøy! Og på tirsdag tok jeg ny rekord i markløft, etter en vill mengde i benkpress og en ganske lik knebøyøkt som på mandagen, bare bittelitt lettere vekter.

Føler meg så heldig. Kroppen samarbeider, og jeg har funnet noe jeg finner så mye glede i.

IMG_2711


Av Kamilla | 14 Kommentarer »
info (a) kamillak.com
RSS

bloglovin

25 år. Oslo. Skogsturer. Styrkeløft. Vektløfting. God mat. Livsglede. Humor.


Matbloggtoppen