17 desember 2014 -- 6:20

Silje, som leser bloggen, men som jeg også føler jeg kjenner (noen felles bekjente, følger hverandre på Instagram osv.) spurte om jeg kunne skrible noen ord om hvilken belastning en bør trene med for å få de beste resulatene. Som hun skrev: «Forstår at det antagelig er individuelt, men folk sier så mye forskjellig. Hadde vært interessant å høre hva du mener om det, ev. hva som fungerer for deg.»

Ja, det er individuelt. Vi responderer ulikt på ulike belastninger, og hva som er optimalt kommer an på en rekke faktorer. For eksempel hva som anses å være gode resultater. Min erfaring er at å øve litt, ikke gir de beste resultatene. Samtidig som det å øve for mye, virker mot sin hensikt. Så kommer det selvsagt an på hvor mye trening en er vant med, og hvordan det står til med kroppen. For «for mye» trening for en, kan være litt i minste laget for en annen. For eksempel viser seg seg at beina mine er svært tolerante for høy mengde med tung trening (og nå ser det ut til at vi har funnet noe av forklaringen, men mer om det siden), og den knebøymengden jeg har, og som funker fjell for min del, trolig kunne gjort en del andre svakere i beina. Belastningen blir for høy, og restitusjonstiden for kort. Korsryggen min derimot, den trenger mye lenger restitusjonstid, for å prestere best mulig, og dermed kunne bli sterkere på sikt. Når ulike kroppsdeler kan respondere forskjellig, kan vi jo bare tenke oss hvor ulikt hvert menneske takler slike ting.

Nå vet jeg litt om Silje sin trening, og bare så det er sagt: vi snakker om styrketrening. Silje og jeg trener ulikt innenfor styrke. Hun trener crossfit, jeg har fokus på maksimalstyrke. Høyt repetisjonsantall på noe lavere vekter, mot lavt repetisjonsantall på så høye vekter som mulig. Mye er overførbart innen trening, men for meg er det ganske opplagt at en må trene det en vil bli god i. Om du ønsker å ta pull-ups er det selvsagt bra med øvelser som styrker rygg, armer og grep, men om du kun tar nedtrekk, sittende roing og markløft tviler jeg på at du trener optimalt for å bli god i pull-ups. Da bør du trene pull-ups. For min del: jeg vil bli god på én repetisjon, og dermed trener jeg hovedsakelig 1-3 repetisjoner per sett på toppsettene i en øvelse.

Som dere kanskje skjønner kommer jeg ikke til å påstå at jeg har noe rett svar. Men én ting føler jeg meg ganske sikker på: å bli god i noe krever ikke bare at en gjør den tingen i ny og ne, og gir det et par uker. Hovedregelen er at resultater reflekterer innsats. Så er det alltid noen som skal dra det til ytterpunktene, for eksempel ved å overtrene og spise lite. Da kan du ikke forvente det helt store, selv om innsatsen kanskje er svært stor. Men «smart innsats» tror jeg er nøkkelen. Og tålmodighet, en viktig faktor. De som forventer umiddelbare resultater vil trolig bli ganske skuffet hvis målet er å bli sterk. Du kan bli sterkERE på kort tid, men å bygge opp en solid styrke i hele kroppen krever balanse i helheten: smart trening, smart næring, smart restitusjon og et langsiktig fokus.

Det var kanskje noe mer spesifikt du hadde i tankene, Silje, men der må jeg nesten beklage. Hadde ikke Fredrik satt opp treningen min hadde jeg ikke vært i nærheten av der jeg er i dag, det er jeg faktisk helt sikker på. Og det å finne mine svakheter, og måter å bygge opp disse på, har tatt flere måneder med eksprimentering frem og tilbake. Med andre ord: arbeidsinnsats og tålmodighet. Det er to faktorer som krever mye av en, men kjære vene så mye de også gir tilbake.

1alvoretstime

Foto: Per Gunnar Roalkvam.

Den følelsen når noe en har lagt mye arbeid i, gir gode resultater… Enten det er trening, skole, jobb, menneskelige relasjoner… Den følelsen er helt konge!


14 desember 2014 -- 13:10

Wiiiii! Åh, det var så gøy i går! Kom på førsteplass i klassen min. Tiden gikk alt for fort, men det er vel et godt tegn at det føltes sånn. Artig hvordan sånne begivenheter på kort tid virker som et fjernt minne. Man har sett frem til det, og brukt så mye tankekapasitet på det i forkant, og så virker det som man knipser med fingrene, og er tilbake til alt det vanlige igjen. Som for min del betyr siste innspurt, med pensum i hjerte- og karsykdommer. For all del veldig interessant, men det gir ikke samme adrenalinrush som den stemningen det var på Oslo Styrkeløftklubb i går.

Få av mine venner vet hva styrkeløft innebærer, så da regner jeg med at det gjelder en del av dere også. Sånn siden dere også er mine venner, på en måte. Det er i hvert fall snakk om øvelsene knebøy, benkpress og markløft. Man har tre forsøk på hver øvelse, og man konkurrerer mot sitt eget kjønn, fordelt i vektklasser og aldersgrupper (alt mellom junior og veteran er «åpen klasse»). Jeg konkurrerte i klassisk styrkeløft, såkalt utstyrsfritt, i motsetning til de som konkurrerer med utstyr (drakter som gjør at de kan løfte vesentlig flere kg). Likevel er det en del krav og regler til hva en skal ha på seg. For kvinner er det vektklassene 47, 52, 57, 63, 72, 84 og +84. Jeg gikk i klassen 72, altså for alle de mellom 63 kg og 72 kg.

Det er tre kvalifiserte dommere, og man må ha minst to av tre hvite lamper for at løftet skal bli godkjent. Jeg fikk åtte av ni godkjente løft, og er knallfornøyd med hele greia! Forsvant litt i mitt eget hode på knebøy nr. 2, så det ble et miss der, men fikk hentet meg inn igjen til sisteløftet, og så gikk alt riktig så fint. Den stemningen i salen… Så herlig! Folk heier, pusher, roper og jubler, og man får følelsen av at man ikke konkurrerer MOT hverandre, men heller MED hverandre. Bra miljø! En skikkelig artig erfaring, som jeg er veldig glad for at jeg bestemte meg for å gjennomføre. Det ga absolutt mersmak, så jeg gleder meg allerede til neste gang.

Jeg har lagt ut videoer av løftene på YouTube, for de som vil se. Haha, den følelsen på siste markløft, dagens siste løft. Måtte bare smile, så god følelse. Planen var å ikke ta noen perser, samtidig som alt var stevneperser, så nå er ballen i gang. Gleder meg til å slå meg selv neste gang!

julestevne

Løfteglede! Første hele økt med bare jernskiver var det også. Bra dag!


Av Kamilla | 4 Kommentarer »
11 desember 2014 -- 19:04

IMG_4518

Jeg delte dette bildet på Instagram i sted (@kamillako), etter å ha sittet og sett gjennom en hel haug av bilder fra 2010 og 2011. Altså, jeg levde nesten et annet liv! Det har ikke gått opp for meg så tydelig før, men jeg ble rett og slett litt stolt av hvor mange store og små valg jeg har tatt, som har fått meg dit jeg er i dag. Alt jeg har lært! Skulle gjerne skrevet femten utropstegn etter den setningen, for jeg føler jeg har lært utrolige mye, om både kroppen generelt, min kropp, hvordan ting påvirker hverandre, hvor mye det mentale har å si hver eneste dag… Så mange ting som har virket altoppslukende der og da, men som har vist seg å være bra for hvordan jeg har det med meg selv, over tid.

Det er ikke bare kostholdet som har endret seg, eller aktivitetsnivået. Jeg har endret hvordan jeg snakker til meg selv, hva jeg prioriterer, hvem jeg slipper inn på meg, og hvordan jeg takler utfordringer. Og ikke minst føler jeg at jeg har utviklet en egen forståelse for at vi alle er individer, med egne reiser. Faktorer jeg aldri ville tenkt på som noe problem, kan faktisk være faktorer som andre sliter med å takle hver eneste dag. Og det må de få lov til. For jeg har helt sikkert noen vaner og tanker, som andre ikke engang har tenkt at er mulig å ha, og som de mener er grunn nok til å kalle meg rar.

At livet mitt har forandret seg så mye, i den retningen det har, har nok i stor grad har bidratt til mitt syn på kropp. Jeg hører og leser om så mange som misliker sine egne kropper. Det er så trist, synes jeg. Én kropp, det er det en har. Den samme kroppen, hele livet. Tenk å bli uvenn med den! Å bli uvenn med den ene kroppen en har. Jeg vet folk har tanker og følelser rundt det som jeg aldri kommer til å forstå dybden av, så det er selvsagt lett for meg å sitte her og skrive «ikke ødelegg for deg selv». Poenget mitt er egentlig bare hvor fascinerende det hele er, og hvor fantastisk det er at vi har muligheten til å utvikle oss, forbedre oss, og gi oss selv en ny sjanse. Jeg har tjent enormt mye på min nye sjanse. Jeg har det rett og slett godt med kroppen min, og det er en skikkelig mektig følelse. Jeg savnet den ikke før, for jeg hadde jo aldri kjent på den på denne måten. Gjett om jeg er glad for at jeg likevel tok de valgene som har ført meg hit! Åh, livets lærdom, dere. Og dette er bare starten!


Av Kamilla | 7 Kommentarer »
9 desember 2014 -- 22:29

Dagene går unna her nå – jobb, skole, trening, sosialt. Styrkeløftstevne på lørdag, frist for innleveringer på skolen neste uke, og i tillegg noen jobbvakter igjen før jeg tar meg en aldri så liten juleferie. Heldigvis går alle faktorene bra, og det påvirker i stor grad at jeg føler jeg har kontroll. Tilbakemeldingene på skolen får meg til å glise og gå med hodet høyt, fremgangen på trening gir meg bøttevis med overskudd, og det herlige miljøet på jobb løfter humøret. I tillegg går ting bra i resten av livet, så jeg koser meg rett og slett med det hele. Men litt travelt, det er det jo.

Nå skal jeg ha tre dager med lite trening, for å samle energi til stevnet på lørdag. Jeg skulle gjerne løftet tungt alle dagene, men dette skal visst være hakket smartere, hehe. Så da hører jeg på det, og så satser vi på en positiv opplevelse på lørdag. Hvem vet – kanskje det gir mersmak, og jeg vil delta på mer? Spennende tider i vente!

En bloggleser/bekjent/venn/Silje spurte om jeg kunne snekre sammen et innlegg om mine tanker rundt treningsbelastning for best resultater. Har begynt, og innser at jeg kunne skrevet en liten bok om temaet, men skal prøve å holde det leselig, hehe. Kommer i løpet av uken, tenker jeg.

Var og tok noen løft på Oslo Styrkeløftklubb her om dagen, for å bli litt varm på lokalene. Gikk riktig så fint, har en god følelse i kroppen nå. Smeller til med en Instagramvideo fra 135 kg knebøy.


Av Kamilla | 6 Kommentarer »
8 desember 2014 -- 6:20

Jeg vet det virker påtatt, og vanskelig å forstå for mange, men denne dagen… Mandag. Jeg bare digger følelsen! Helgen har gitt meg så mye, jeg kjenner så mange mennesker som gjør meg glad! Heldig. På toppen av pallen står skogsturen med Ingrid, som jeg la ut bilder fra i forrige innlegg. Sitter igjen med en følelse av takknemlighet og godt fokus. Liker’e.

Jeg føler jeg gjentar meg selv med dette gang på gang, men jeg opplever også gang på gang hvor godt det er å gjøre seg selv bevisst på det fokuset en selv ønsker å ha. Det er så lett å bli påvirket av de en er med, i både positiv og negativ forstand. Som nå, jeg har noen ganske nære venner som går gjennom tøffe perioder i livene sine. Slikt setter ting i perspektiv. Ting jeg blir oppgitt over eller irriterer meg over, er små bagateller i forhold til det de må takle nå. For all del, en kan ikke bare gå rundt og leke at alt er topp fordi man ikke har det grusomt vondt, men det er samtidig kjekt å kjenne på hvor heldig en faktisk er. Tenke på alt en er takknemlig for, og se verdien av å ha mye godt i livet.

Okei, nå blir jeg bare enda mer glad og gira, haha! Utrolig hva det å skrive ned tanker kan gjøre, jeg føler meg stort sett alltid lettere til sinns da. Jeg bruker det MYE når jeg er frustrert over noe eller opplever noe jeg er usikker på hvordan jeg skal forholde meg til, og takle. Skriver ned hva jeg føler, hvordan jeg har lyst til å handle, hva jeg tror er lurt å gjøre… Da får jeg satt tankene i system, og stort sett ender det med at jeg ser ting litt klarere. Utrolig hva som surrer rundt oppi topplokket der!

Sånn som det at jeg har hatt en religiøs sang på hjernen i snart en uke… Eller at noen hater mandager.

Jeg må forresten dele at min fantastiske vinterdyne tok turen opp fra boden i går, så i natt ble det både nytt sengetøy OG vinterdyne. Hvis ikke det er definisjonen på hverdagslykke, så vet ikke jeg.

IMG_4371

Ikke alle hoppebilder blir like spenstige, men kjære vene, så artig vi har det!

Gratulerer med dagen, Dag! Og god mandag til resten!


Av Kamilla | 4 Kommentarer »
7 desember 2014 -- 8:00

Åååå, jeg får bare lyst til å samle stemningen fra gårsdagens tur på en boks, og sende den rundt til dere alle. Ingrid og jeg gikk rundt Maridalsvannet, og det lyset… Det været… Den naturen… Beste starten på dagen! Og den jenta er bare genial å prate med i tillegg, så det ga meget store mengder med energi. Også fikk jeg nytt kallenavn: vitamin K! Haha, vår humor. Ingrid mener nemlig at jeg ikke er helt blåst i topplokket, og det er jo trivelig.

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

Et helt magisk lys! Glad vi er av de som kommer oss ut så tidlig, så får vi med oss slike ting. Og som jeg har skrevet så uendelig mange ganger: den følelsen i kroppen og i hodet, etter en lang skogstur med en god venn. Den følelsen er noe for seg selv. Ro, balanse, klarhet. Jeg digger det!

Søndag i dag. Ny uke i morgen. Det blir en veldig spennende uke – jeg gleder meg skikkelig! Men først skal denne dagen utnyttes, vi snakker skole, tur, trening, og ut for å spise. Og ikke minst gå over kalenderen for uken, og få på plass de siste brikkene. Wiiii – jeg kjenner mandagsfølelsen krype innpå allerede!


Av Kamilla | 10 Kommentarer »
info (a) kamillak.com
RSS

bloglovin

25 år. Oslo. Skogsturer. Styrkeløft. Vektløfting. God mat. Livsglede. Humor.


Matbloggtoppen