16 september 2014 -- 6:45

Fikk denne kommentaren i går:

Hadde vært gøy om du skrev et innlegg om hvordan en kan «koble ut» i en sånn hektisk uke. For min egen del ender det nemlig alltid med sykdom når en travel periode er over, og det er fryktelig kjedelig.

For det første mener jeg det er virkelig viktig å koble ut, for helsas skyld. Gjerne hver dag. Å sende kortisolnivåene («stresshormonet») til værs er lite gunstig, og på sikt er dette helt klart noe å være obs på. I tillegg føles gjerne dagene mer overkommelige om en har ro i kroppen, i hvert fall opplever jeg en større følelse av kontroll da. Dype pust er et enkelt og effektivt tiltak der.

Å gå tur er også et godt tiltak. Ingrid går til skolen om morgenen, jeg går hjem fra Magnat om kvelden. Slike stunder, på rundt én time, der en kan få tid til sine egne tanker. Jeg liker å tenke over hvor heldig jeg er, alle mulighetene jeg har, hvordan jeg kan gripe dem, og ikke minst bare gå og nyte at jeg faktisk har muligheten til å gå og nyte. Puste dypt, og se opp. Høres kanskje teit ut, men det føles godt. Og det gir ro.

På trening får jeg også en ro, og trening prioriterer jeg svært høyt. Selv om jeg jobber hardt der og er aktiv, er den mentale roen en helt egen. Fokuset er kun på treningen, og jeg forsvinner inn i en liten boble der borte.

I tillegg blir jeg stadig bedre til å ikke hele tiden være «på». Før hadde jeg varsler på telefonen for alt mulig rart, de fleste har jeg skrudd av. Da blir det automatisk til at jeg ikke går inn på de forskjellige appene like ofte, og jeg har blitt vant til å se mindre på telefonen. Det tror jeg faktisk er av betydning. Heller være tilstede der du er, med menneskene du er med, pensumet du leser, eller hva enn du skulle gjøre i livet ditt. Og jeg benytter meg av kalender og lister, slik at om jeg har mye å gjøre, har jeg likevel grei kontroll, og kan prioritere bra.

Så prøver jeg å koble ut der jeg kan. Jeg ler mye, for jeg har det godt, og jeg har gode mennesker rundt meg. Også prøver jeg å tenke at disse tingene som gjør enkelte uker hektiske, faktisk er ting jeg har valgt selv, og som mange andre i verden gjerne skulle hatt muligheten til å gjøre. Og ikke minst, hvis det hele virker for mye: ta én dag av gangen. Legger en seg med en god følelse, smitter det gjerne over på neste dag. En god sirkel. Husk å puste.

roisjela


Av Kamilla | 1 Kommentar »
15 september 2014 -- 6:45

God morgen, folkens! Mandag igjen, og godt er det. Dette blir en hektisk uke for min del, litt mer hektisk enn jeg egentlig er komfortabel med. Tenker at man må stå på om man vil opp og frem, og når jeg vet at jeg har mulighet til å gjøre neste uke litt roligere, smir jeg mens jernet er varmt. Og det jeg skal være opptatt med er jo ting jeg liker – snakk om å være heldig! Når jeg i tillegg får være med fine mennesker, får hjemmesjela i meg bare ta et dypt pust og heve hodet.

helgen

1) Martin og jeg, klare for å motta vitnemålene våre, på fredagens vitnemålssermoni. Kongekveld! 2) På lørdag fylte jeg bensin på en bil for første gang. Det måtte foreviges. Såklart. 3) Hadde isfest med Fredrik i helgen, alltid en slager. Bildet er fra i går, Isabella-isen på lørdag var mye bedre. Vanilje og sjokolade, det er jo den beste kombinasjonen. 4) Skjønne Eirin var på Magnat på torsdag, for et Casall-event. 5) Shoppingselfie. Å prøve klær er ca. femti ganger mer slitsomt enn å trene. 6) Kosetid med Villa.

På tide å sette i gang dagen. Å, nå gleder jeg meg til kaffe. Og til trening i ettermiddag. Livet!


Av Kamilla | 4 Kommentarer »
14 september 2014 -- 17:09

Helt fantastisk treningsuke. Jeg har ikke ord for hvor takknemlig jeg er for at kroppen min spiller så godt på lag.

Mandag: time med Fredrik. 125 kg knebøy! Wiiiho! Etter mange tunge bøysett (11 reps på over 90%). Wiiiiho igjen! Bøy er gøy! Å kjøre støt etter bøy var en genial løsning, da kjentes vektene sååå lette ut, haha. Good mornings (med pers der og), push press, og et par støtteøvelser. Super start på treningsuken!

Tirsdag: Pers i benkpress! Haha! 68 kg! Press, knebøy med høy stang opp til 105 kg, og markløft opp til 130 kg. Meget fornøyd!

Onsdag: Rykk, med en hel del gode reps, opp til 90% av maksen. Og så ni enere med 45 kg i støt, for å terpe teknikken. Eksplosivitet er liksom ikke helt meg.

Torsdag: time med Fredrik. Et par repsperser i frontbøy. Etter en god repetisjon med 85 kg prøvde jeg meg på 90 kg, men den gikk ned, og der sa det stopp. Knallfornøyd med frontbøyene likevel. Så ble det tunge markløft, med repspers på 130 kg. To sett, to repetisjoner. Deretter et par enere med 135 kg, før markløft fra kloss og div sprell.

torsdag

Fredag: Pers i benkpress! Haha! Var jo flere dager siden sist. 69 kg. NÅ GÅR SNART 70 KG! Åh. De røde skivene. Jeg gleder meg sånn! Nå begynner jeg faktisk å føle at jeg er sterk i benkpress, det trodde jeg aldri jeg skulle føle, med såpass fine tall i bøy og mark. Wiiii, dette går så bra! Så skulle jeg ha semilette bøy, og når jeg da innser at jeg legger 117,5 kg på ryggen for den siste repetisjonen, ikke har sikringer, ikke har spotter, og ikke føler meg et snev usikker på om det kommer til å gå, eller ei, da skjønner jeg at fremgangen har vært vill i år.

Lørdag: Rykk og støt. Lenge siden jeg har hatt så gode rykk, og ikke et eneste miss, så det føltes bra. Støtene gikk også skikkelig fint, og det samme gjorde noen sett med eksplosive frontbøy. Trening, ass.

Søndag: Treningsfri.


Av Kamilla | 2 Kommentarer »
12 september 2014 -- 7:00

Noe av det jeg nyter mest med studentlivet, forutenom spennende pensum, er de fleksible hverdagene. Jeg føler dette semesteret går veldig bra foreløpig, og jeg ligger et fint stykke foran skjema. Det er behagelig. Jeg liker som kjent ikke å stresse, så når brikkene nærmest automatisk faller på plass, blir jeg ekstra fornøyd.

Når de fleste dagene er fleksible gir det rom for å gå turer på tidspunkter der andre er på jobb/skole. Forrige torsdag gikk Hilde, Zico og jeg tur på Bygdøy, og på onsdag gjentok vi suksessen. For en herlig måte å starte dagen på.

1

2

Zico logrer, løper, løper, løper, peser, løper, logrer og løper litt mer. Skikkelig gladgutt.

3

Skikkelig lavvann, aldri sett Paradisbukta slik før.

4

Haha, sjekk Zico rister seg. Badehund!

5

Turbanden – den glade trio.

6

Utrolig kjekt å kunne nyte varme, finvær og ro når man har muligheten. Takknemlig for det. Også har vi møtt på rådyr på begge turene. Søte dyr, husker alltid det var stas når de kom på besøk i hagen på Nordstrand.

I dag venter en uvanlig dag for min del, men jeg har stor tro på at den blir fin. Blant annet skal jeg på vitnemålssermoni for bachelorkullet mitt, i kveld. Satser på at det blir en hyggelig begivenhet. God fredag!


10 september 2014 -- 7:00

På forsommeren hadde jeg et par uker der jeg var litt nede. Bacheloroppgaven ble levert, jeg hadde siste vakt på jobb før ferien, og ble ferdig med et treningsprogram. Alt skjedde samtidig, og plutselig var alt «over». Å gå fra å ha fullt opp i kalenderen, til å ikke ha en eneste plan, ble for mye for meg. Jeg satt igjen med følelsen av at alt var meningsløst, og at den sommerferien jeg hadde gledet meg til, kom til å bli utrolig kjip. Det hele var vel definisjonen på et luksusproblem, men i vårt samfunn er ikke det noe nytt. Man må yte for å nyte, og jeg tror de fleste opplever at det er vanskelig å gjøre kun den ene tingen. Å bare yte er slitsomt, og å bare nyte blir på sikt meningsløst, når man ikke kjenner kontrasten.

For meg hjalp det å skrive. Jeg lagde et dokument i Ommwriter, et skriveprogram litt utenom det vanlige. Der skrev jeg ned noen spørsmål, og hver dag fylte jeg ut litt på hvert av dem. Det gjorde at jeg fikk sortert tankene mine, og at jeg fikk tenkt over hvordan jeg ønsker å ha det. Det som skiller hvordan du har det, fra hvordan du ønsker å ha det, er hva du gjør. Sånn liker i hvert fall jeg å tenke. Handler man i tråd med sine verdier, vil en føle seg bedre med seg selv. Det gjelder bare å finne hva disse verdiene er, og hva som er «seg».

  1. Hva gjør deg glad for å leve? Mennesker, ting, steder, aktiviteter, natur, mat… Hva som helst. Ting i livet ditt som gjør deg glad.
  2. Hva har du fått til i livet? Alle små og store mestringer, både de du kan vise til på papir, men også alt annet.
  3. Hvis du kunne velge å gjøre hva som helst med livet ditt, hva ville du gjort? Det du virkelig ønsker å få til, og som du vil skal være en del av din identitet.
  4. Hvem ser du mest opp til? Få frem hvorfor du ser opp til dette/disse menneskene. Hvilke verdier har de, hva har de gjort, hvordan er de som mennesker… Når du ser at du identifiserer deg med mennesker som har gjort noe bra, er det mest sannsynlig fordi dere har noe av det samme i dere.

IMG_9376

Det aller beste vil jeg si er å prate med noen. Venner, familie, psykolog eller en annen man føler man kan åpne seg til. Å få skrevet ned hva en tenker er ikke det samme som å snakke med noen om det, men det har likevel noe av den samme effekten, i hvert fall i større grad enn om en går rundt og kverner på flere og flere litt kjipe tanker.

For min del hjalp det å føle mestring, se hvor bra jeg faktisk hadde det, hvor mye jeg hadde å se frem til, og hvor mange herlige personer jeg hadde rundt meg. Det var godt å føle at jeg fant meg selv litt ekstra, jeg følte meg etterhvert enda mer sikker på hva jeg ville at min identitet skulle innebære. Har lest gjennom noen avsnitt nå i ettertid, og blir sittende og humre litt for meg selv. Jeg har skrevet mye til meg selv, altså som om jeg er en annen som gir meg selv råd. Tanken bak det var om en venn hadde delt tankene med meg – hva ville jeg svart? Ettersom jeg selvsagt visste at det var meg selv som skulle ha svarene, ble det til tider noen litt vel strenge svar, men også mange svar som hjalp. «For all del, at det utfordrer tankegangen din er på en måte fint, slik at følelser og prioriteringer kan sorteres, men da må du gjøre nettopp det: sortere tankene, og ikke la de henge igjen.»

Og dere – det ble en skikkelig bra sommer!


Av Kamilla | 2 Kommentarer »
9 september 2014 -- 9:10

Planen var å sove bittelitt lenger enn vanlig i dag, og så gå en lang tur alene. Hadde planlagt ruten, og lastet ned noen Balanced Bites-podcaster. Våknet til planlagt tid, hørte at det regnet, snudde meg, og sov videre. Ulikt meg, men i dag kjentes det riktig så godt. I går gikk jeg syv km i regnet, og jeg har egentlig ingenting i mot det, når turen likevel ender hjemme, men det er jo ikke like hyggelig som å gå tur i oppholdsvær. Kanskje det blir kveldstur, kanskje det ikke blir tur. Me får sjå!

I går perset jeg i knebøy da! Wiiii! Det var i midten av januar i år at jeg klarte 100 kg, så at jeg har 125 kg nå er visst litt rart. Eller «helt insane» som han som har fått meg til å bli så sterk, sa. Gøy er det uansett! Og ekstra gøy er det at det var etter at jeg hadde kjørt masse tunge bøy på forhånd. 11 reps på over 90% av maks. Det skulle liksom ikke gå. Bare liksom da, for det gikk jo.

Først tok jeg 50 kg 5×3 knebøyhopp, og så ventet denne bøyseansen (og et drøss av andre øvelser):

  • 70 kg x 5 reps
  • 90 kg x 5 reps
  • 110 kg x 3 reps
  • 110 kg x 3 reps
  • 112.5 kg x 3 reps (repspers)
  • 115 kg x 2 reps
  • 117.5 kg x 2 reps (repspers)
  • 115 kg x 2 reps
  • 120 kg x 1 rep
  • 120 kg x 1 rep
  • 125 kg x 1 rep (PERS!)

Og persen så slik ut:

Dette er så gøøøøøy! Får lyst til å løpe rundt meg selv og synge (skrike), blir så gira av all fremgangen. Allerede i februar begynte Fredrik (og flere andre) og si til meg at jeg ikke kunne belage meg på så god fremgang lenger, for nå var jeg kommet til et typisk stagneringsnivå. Haha, morsomme folk. De drikker sikkert ikke kraft.

I dag står skole på planen, det gleder jeg meg til. Skole, trening, mat og kanskje tur. Håper deres dag også blir fin!


Av Kamilla | 4 Kommentarer »
info (a) kamillak.com
RSS

bloglovin

25 år. Oslo. Skogsturer. Styrkeløft. Vektløfting. God mat. Livsglede. Humor.


Matbloggtoppen