27 juli 2016 -- 13:43

Det må være flere år siden jeg lagde et innlegg som dette, med innkjøp fra en handletur?! Haha, uansett, i ekte bloggestil: vi var i Sverige i går, og på veien dro vi innom Norwegian Outlet. Jeg hadde aldri vært der før, men har hatt lyst til å dra helt siden Nike åpnet egen butikk der. Jeg er jo merkelojal mot Nike, for å si det mildt. Butikken skuffet stort, mer er det ikke å si om den saken. MEN vi gikk selvsagt innom noen andre butikker da vi først var der og hadde tid.

Jeg har jo blitt mer og mer glad i å gå i fjellet, og med det kommer det lærdom. For eksempel nøler ikke folk med å påpeke at du må ha høye fjellsko. Jeg har ankler av jern (vel, ikke langt i fra), og det verste du kan gi meg er høye fjellsko. Men man «skal» ha det, og jeg ikke hadde så mye fjellerfaring fra før, så da de i butikken sa at det var et must, en gang i tiden, kjøpte jeg det. De er gode å gå i, men anklene mine blir ikke fornøyde etter noen timer. Over Besseggen gikk jeg i noen lave fjellsko, med godt feste, og tenkte ikke over føttene mine én eneste gang underveis. Først etterpå kom jeg på hvor behagelig det hadde vært. Det bugner ikke over av lekre fjellsko, men i går fant jeg noen jeg rett og slett er mer enn bare litt fornøyd med. Lette, sitter som støpt, god såle, og den fineste fargen jeg noen gang har sett på fjellsko! Fornøyd jente nå, ja.

I og med at jeg også har forandret kroppsfasongen noe de siste årene, ble det noen nye turplagg i tillegg. Ah, gå tur i norsk natur, med gode sko og behagelig antrekk. Luksusliv!

Perfekt til den svarte Devold-buksen jeg har, fra samme serie. Har for øvrig svart genser også, men den passer ikke spesielt bra. Buksen er også litt stor, men heldigvis bare litt.

En pølse fra Norrøna?! Haha, neida. En superlett jakke som kan pakkes ned i den ene lommen på jakken! Hørt noe så praktisk?

Skjønner nesten ikke hvordan den kan veie så lite, men det gjør den. Den tørker visst raskt, puster godt, er myk, vannavstøtende og varmer godt. Også elsker jeg at den har tre gode glidelåslommer. Og fargekombinasjonen. Farvel, alltid svartkledde Kamilla.

Har dere prøvd disse? Har dere noen gang kjent noe så mykt undertøy?

Salg på Quest-barer! Disse har reddet meg mer enn én (og ti) ganger, for å si det sånn. Dager på farten og impulsturer i marka hadde ikke vært det samme uten en slik i bakhånd.

Vi kjøpte selvsagt litt mat også, men ikke det helt store. Gidder ikke kjøpe frukt og grønt i Sverige, og cottage cheesen der er ikke på langt nær så god som Tine sin. Karbonadedeigen er mye bedre her hjemme, synes jeg. Det ble litt kylling og meieriprodukter, pluss krydder og to artige salsabokser, men hva mer er det egentlig å kjøpe, i tillegg til husholdningsprodukter? Godteri? Det er vel derfor folk drar dit, sånn egentlig?

Synes disse så veldig gode ut. Med sukker i, men…

Disse… Ah, Lindahls har skjønt greia med gode smaker på produktene sine.

Tenk at jeg har skrevet et så langt innlegg om en handletur! Poeng i bloggboka. Nå får jeg komme meg på trening, appen min forteller meg at det er 43 dager til vesteuropeisk mesterskap i Italia, og på mandag begynner oppkjøringen. MILDT sagt gira!


20 juli 2016 -- 21:52

I dette innlegget skrev jeg at det var to måneder til regionsmesterskapet i styrkeløft, og at nedtellingen var i gang. Vel, jeg har meldt meg av RM. Hvorfor, lurer du? Grunnen er helt hinsides fantastisk gøy, artig, uvirkelig og til de grader motiverende: jeg er tatt ut til å konkurrere på vesteuropeisk mesterskap i styrkeløft i Italia, i september!!! Ja, jeg er tatt ut av forbundet til å konkurrere internasjonalt, og jeg har allerede mottatt flybillettene på e-post.

Hva skjer med livet? Hva skjer med alle de rare vendingene det tar? Det er fantastisk artig å få muligheten til noe slikt, og det må man jo benytte seg av. Jeg tenker i hvert fall at dette er en unik mulighet til å få oppleve noe spesielt, og GJETT om jeg gleder meg! Åh! For et liv.

 

For bare to år siden sa jeg at jeg aldri kom til å konkurrere i styrkeløft, da jeg ble spurt om det på trening. Det var ikke før rundt september 2014 at jeg begynte å leke med idéen, og det var ikke før i slutten av oktober det året at jeg bestemte meg for å delta på et stevne i desember, fordi en venninne av meg hadde deltatt på sitt første stevne i slutten av oktober, og hun kunne dele gode erfaringer. Og nå sitter jeg her, og bare… Skal til Italia for å løfte for Norge?! I mellomtiden har jeg byttet vektklasse, byttet løfteklubb, vært med på å starte klubben jeg løfter for, fått flere medaljer og pokaler, og har en norgesrekord på papiret. Altså… HVOR er pauseknappen? Fyyyy søren, så ubeskrivelig gøy dette er! Jeg har for lengst sluttet med begrensende forventninger, for av erfaring kan jeg si at det bare er å sløse bort tankekraft og potensiale.

Så, jeg håper dere ønsker å henge med på reisen. Vesteuropeisk mesterskap blir forkortet WEC. Såååå, når humoren alltid er på jakt etter ordspill er jeg selvsagt veldig begeistret for å si/skrive «going on WECation». Haha, den kommer dere til å få høre igjen, for å si det sånn. Jeg skal løfte første dagen, så de følgende tre dagene blir det jo faktisk litt ferie, før hjemreise.

Det er 50 dager til jeg skal løfte, og nå kan jeg virkelig si at nedtellingen er i gang. 50 dager til WEC, og 80 dager til NM i utstyrsfritt styrkeløft. Her er det bare å kjøre på med full innsats, da vet jeg at jeg vil sitte igjen med en god følelse, når jeg har gitt alt jeg har.

Det store spørsmålet nå er selvsagt hvilke løftesko, hvilke markløftsokker og hvilket løftebelte jeg skal ha. Verdens beste «problem»!


Av Kamilla | 2 Kommentarer »
18 juli 2016 -- 10:35

Ny helg, ny nasjonalpark. Fra Oslo kjører man nøyaktig samme vei til både Jotunheimen og Rondane typ 90% av veien, så på ett punkt tok jeg meg selv i å tenke at jeg bare kunne blitt der oppe hele uken, haha. Men uken har vært knall, og det er jo noe trivelig over bilturer også.

Uansett. Rondane. Altså, Norge… Blir det vakrere og mer fredelig?

Litt Mexico langt oppå vidda, haha.

Forrige helg sov jeg på Gjendesheim og denne helgen på Rondvassbu. Det er så utrolig flott å se at det er fullt på disse hyttene, at så mange trekker til fjells, og benytter seg av muligheten til å koble av der oppe. I tillegg var det folk som teltet utenfor begge hyttene, og på Rondvassbu er det lov med hund, så det var ekstra koselig å se. Hurra for DNT!


Av Kamilla | 4 Kommentarer »
17 juli 2016 -- 10:31

De fleste som har fulgt med her en stund kjenner til mitt forhold til Nice. Det er ufattelig hvordan verden utvikler seg, jeg får vondt inni meg. Og med hendelsen i Nice ble det på en måte enda nærmere, jeg har gått, løpt og sittet på Promenade des Anglais så mange ganger. Jeg har sittet der og lest bok, jeg har både løpt og gått morgenturer og kveldsturer der, jeg har spist på flere av strandrestaurantene, jeg har sett på alle menneskene på rulleskøyter (rulleskøyter er en egen greie i Nice) som setter opp kjegler og gjør spenstige triks for et beundrende publikum, jeg har ligget på solseng der, jeg har spist sukkerspinn (!) der… En promenade/gate jeg har en rekke gode minner fra. Jeg kan ikke se for meg annet enn fred og hygge på det stedet.

For ikke å snakke om alt i Tyrkia. Og resten av verden, for all del. Men det er noe eget når det blir så nærme, på steder man har vært, og har et personlig forhold til… Nice og Istanbul er byer jeg har utelukkende gode og gledesfylte minner fra.

Ble gående og tenke på dette i fjellet i går. Hvor lite forutsigbart livet er. Hvor lett det er å ta ting som en selvfølge. Ta livet som en selvfølge. Hvor lett det er å utsette ting, fordi det alltid kommer en ny mulighet. Da vi skulle opp på Veslesmeden i går pisket regnet på oss, det blåste greit, og vi så ikke veldig mange meterne foran oss. Vi gikk litt over 17 km, for det meste i dårlig vær. Men vi hadde klær til det, vi har helsen til det, vi har utstyret til det. Og for en opplevelse det ble. Mental trening, man må snakke til seg selv og takle utfordringen. Og jeg er så glad for at vi gikk den turen. For all del, man vet jo at man lever så lenge man lever, men det er noe med å kjenne litt ekstra på det. Vite at man utnytter dagene, at man utnytter livet, med å utfordre seg og skape minner og kjenne på det å være.

Vel, dette ble kanskje et rart innlegg, men det får gå. Poenget mitt er egentlig å påpeke den gode følelsen man får av å utfordre seg, av å prioritere det en selv føler er rett og som står i tråd med sine verdier. Og at den gode følelsen er noe å jobbe for så ofte som mulig, så vi får opplevd den så mye som mulig. Det er noe å ha i bakhodet i hvert fall.

Og med det ønsker jeg dere en god søndag. Håper alt er vel med dere, og de rundt dere. <3

Bilder fra Rondane kommer i morgen.


Av Kamilla | 6 Kommentarer »
13 juli 2016 -- 21:53

Jeg kunne fint lagt ut 40 bilder her, og fortsatt tenkt at jeg gjerne skulle hatt med et par til. Men jeg klarte altså å begrense meg litt bedre enn som så. Ah, for en natur vi har her til lands.

Rimelig starttidspunkt på en lørdag, eller hva? Vi ville gå turen i fred så da måtte det bli sånn. Først da vi hadde kanskje 1/5 av turen igjen, møtte vi på en del mennesker gående motsatt vei. Og da var det jo «bare» ned til båten som gjensto, så vi fikk hele eggen for oss selv. Helt topp! SÅ verdt å stå opp tidlig for.

Vi hadde lest at det var mange som gikk fra Memurubu til Gjendesheim, men takket være anbefaling fra Ingrid (EVIG takknemlig) gikk vi andre vei. Med andre ord fikk vi med oss at solen litt etter litt traff toppene i Jotunheimen, og vi fikk se den klassiske Besseggen-utsikten med de to vannene hele tiden mens vi gikk nedover. Går man andre vei må man snu seg for å se de tingene. For ikke å snakke om at jeg hadde blitt rimelig demotivert over å se eggen fra den siden, og sett at jeg skulle OPP der. Det er jo en smule bratt, for å si det sånn. Vel, min anbefaling er i hvert fall å gå fra Gjendesheim til Memurubu, og ta båten tilbake.

I følge ut.no er turen 16 kilometer lang (vår GPS viste 16,6 og vi startet den ved hytta, så det stemmer nok). Det høyeste punktet ligger på 1743 moh, og ut.no anbefaler å beregne rundt 8 timer på hele turen. Vi brukte ca 6 og en halv time, og gikk ikke spesielt fort synes jeg. Vi hadde ingen lange pauser, men til gjengjeld hadde vi rikelig med bildestopp og «seriøst, se på denne utsikten»-stopp.

Ole var selvsagt med, det er tradisjon. Han er en bereist bjørn. Navnet Besseggen kommer fra det norrøne bersi, som betyr bjørn. Vi hadde altså ikke noe valg.

Her skal det liksom komme frem hvor bratt det er, men det er ikke så lett å få det frem ordentlig på bilder. Jeg er glad vi gikk ned, jeg satt på rumpa og heiset meg nedover med armene, haha.

Der er altså Besseggen. Tenk så rart det egentlig er at noen fant på at man skulle gå over den, og at det har blitt en så populær tur. Tur er generelt et ganske komisk konsept, hvis man tenker på det isolert sett.

Vi skulle som sagt fikse utetreningsprogram mens vi ventet på båten, men jeg sovnet på stranden, haha. Deretter ventet en ganske rask båttur, før vi var tilbake på Gjendesheim.

Ah, for en utrolig, utrolig flott utflukt! Jeg digger i tillegg roadtrips, og spesielt gøy var det at vi stanset noen ganger for å fly drone. SÅ gøy! Og allerede om et par dager drar jeg opp til fjells igjen. Gleder meg!


Av Kamilla | 3 Kommentarer »
12 juli 2016 -- 7:27

Først: løftesko er treningssko med stivere såle enn vanlige joggesko, og noe oppbygd hæl, for stabile løft og litt hjelp mtp. mobilitet i for eksempel knebøy. Jeg går aldri tilbake til å trene styrketrening i vanlige (ustabile) joggesko, etter to og et halvt år med løftesko.

Jeg har hatt disse løfteskoene stående i skapet i flere måneder, og jeg liker ikke åpne det skapet, av den ene grunnen at jeg synes synd på skoene. Jeg synes de er så kule, men jeg har bare brukt dem én gang. Hilde har dem i en annen farge, og bruker dem alltid. Sjekker dere ut instagrammen til Karen, ser dere at hun bruker disse.

Meg og løftesko. Jeg har fire par jeg veksler mellom: samme modell, bare forskjellige farger og vekt. Det blir dermed til at disse, som er en annen modell, ikke føles helt likt å løfte med, og det er grunnen til at de bare står her. De er gode, solide og kule, men jeg ønsker ikke at forandring i skovalg skal være et forstyrrende element når jeg skal løfte tungt. Så… Vil noen av dere kjøpe dem? Jeg har dessverre kastet esken. Som nevnt er de kun brukt én gang, og ettersom det selvsagt var innendørs, ser det ikke ut som de er rørt engang.

  • Størrelse: 37,5 (noe store i størrelsen, vil si det er 38)
  • Pris: 500 kr. Pluss eventuell frakt, hvis du ikke har muligheten til å møte meg i Oslo.

Legg igjen en kommentar hvis du er interessert, og husk riktig e-post i adressefeltet.


Av Kamilla | 3 Kommentarer »
info (a) kamillak.com
RSS

bloglovin

Oslo. Skogsturer. Styrkeløft. Vektløfting. Kosthold. Livsglede.


Blogglistenhits

Kategorier