9 februar 2016 -- 11:53

For snart to år siden publiserte jeg dette innlegget på bloggen. Jeg har lest gjennom en del gamle innlegg, og dette er faktisk som om jeg skulle skrevet det den dag i dag. Jeg satt og nikket meg gjennom innlegget, og følte både mestring og en skikkelig trygghet. Så, et lite arkivdykk til 2014:

Jeg har tre sitater liggende på skrivebordet på macen. Det ene går slik:

«You have exactly one life in which to do everything you’ll ever do. Act accordingly.»

Det er så fort gjort å bli opphengt i småting, og gjøre dem større enn de trenger å være. Spesielt er det mange som retter alt fokuset sitt mot å bearbeide den ene kroppen de har, i stedet for å samarbeide med den. Påvirkning og sammenligning kan lett overskygge egne ønsker og prioriteringer, med den standarden man tenker at andre setter. Men altså… Man MÅ ikke være på diett. Man MÅ ikke hige etter «sommerkroppen». Man MÅ ikke veie et spesifikt tall. Man MÅ ikke definere seg selv ut i fra utseendet sitt. Det er ditt liv, du kan definere «bra liv» som du ønsker.

Samtidig tror jeg det er bra å bry seg noe, da tenker jeg hovedsakelig på den reisen jeg selv har vært gjennom. Jeg ofret ikke diett, sommerkropp og vekt noen tanker, men jeg ofret heller ikke god helse og kroppsrespekt særlig mange tanker. Jeg var fornøyd med livet, men jeg var ikke fornøyd med meg selv. Det jeg husker aller, aller best fra å være overvektig høres kanskje ut som en liten bagatell, men: å bli svett av å gå. Alltid! Det var ti minutter, hver vei, til nærmeste matbutikk, og jeg kan nærmest garantere at uansett antrekk, uansett temperatur, så ble jeg svett. Og det var ubehagelig. Til trikken. Hver morgen. Svett på ryggen. Gå til en venninne. Svett. Kroppen klarte ikke styre temperaturen, og det var rett og slett skikkelig plagsomt. Jeg har snakket med flere andre om dette, og det er så mange som har kjent seg igjen. Selv om problemet er borte nå, tenker jeg stadig vekk over hvordan det var. Da blir jeg takknemlig overfor meg selv, for at jeg har gitt meg selv en kropp i harmoni, fremfor en som hadde vanskeligheter med å regulere seg selv. Har forstått det slik at mange undervektige opplever det motsatt: fryser konstant, og må alltid gå med mer klær enn alle andre. Jeg er ferdig med å plages av forstyrret kroppstemperatur, håper jeg. Blir overgangsalderen neste gang, er jeg fornøyd.

For det er nemlig lov å fokusere på helårskroppen. Det er lov å spise sunt, uten å dra den så langt som å være på diett. Det er lov å ikke bry seg om tallet på vekta. Det er lov å være i midten av ytterpunktene. Det føles bra å behandle seg selv bra, for sin egen del. Du må ta styringen, og finne ut hvor du ønsker å ha DITT fokus.

For min del har jeg endelig funnet en balanse jeg føler funker for meg. En balanse der jeg ikke føler jeg dras mot et ytterpunkt, og dermed også en balanse jeg føler jeg kan ha livet ut. Ord kan ikke beskrive hvor glad jeg er for at jeg har tatt alle valg som har fått meg hit. Èn ting er at jeg føler kroppen har det bra nå, og det føles helt topp, men hodet… Jeg kjenner at jeg har en egen ro i hodet, når det kommer til alle disse kroppstingene. En ro jeg ikke har hatt tidligere, selv om jeg ikke har vært ekstrem på noen måte. Og totalen da, den er rett og slett fantastisk. Nøkkelen ble å begynne å bry seg, men ikke bry seg for mye. «Enkelt og greit» – eller hva?

bedrebalanse

Kamilla 2.0 er den beste versjonen. Første var bra, for all del, men denne tar (den smørbaserte) kaka.

2016: Det eneste jeg tenker er annereldes nå, er at jeg tenker at det er nå jeg virkelig vet hva jeg prater om når jeg skriver disse tingene. For hvert år som har gått, de siste årene, har den gode følelsen i kroppen blitt forsterket. Tryggere på meg selv, enn noen gang før. Og dere… Innsatsen kan ikke engang sammenlignes med hvor mye jeg har fått igjen for det. Anbefales!


Av Kamilla | 2 Kommentarer »
7 februar 2016 -- 17:59

Ukens treningsfilm!

Hvis dere ser den og tenker «herlighet, så mye knebøy hun kjører» så kan jeg fortelle at dette bare er en liten del av ukens trening, jeg har mer bøymengde i programmet enn jeg noen gang har hatt – og jeg digger det! Endelig ser det ut til at benkpressen begynner å komme seg også, selv om jeg ikke har for store håp, da jeg har følt det slik før, og så har det snudd igjen. Men jeg skal i det minste prøve å få det til å fortsette som det her nå. Blitt mye bedre i push-ups, og lagt inn ekstra tricepstrening, så det kan se ut til å ha vært lurt. Markløft går sånn passe, jobber med en del smårusk, og synes det er noe kjedelig, men legger inn grundig arbeid nå, så det skal klaffe på sikt.

Ellers har jeg inkludert en hel del vås i ukens video, haha. På et par av øktene har jeg hatt så heftig latterkrampe, og skal si man blir sliten av det!


Av Kamilla | 3 Kommentarer »
6 februar 2016 -- 9:24

Jeg har sovet så utrolig mye denne uken! Godt, i tillegg. Og det kjennes helt herlig. Som dere sikkert vet er jeg glad i rutinene mine, og da jeg i høst startet å dra litt tidligere på jobb, og oppdaget hvor «magisk» dette var, har jeg holdt fast i den rutinen, selv om andre faktorer har forandret seg. Jeg dro tidligere for å trene morgenøkten på treningsrommet på jobb, nå har jeg ikke morgenøkt lenger. MEN å ta trikken når det nesten ikke er mennesker på den, sitte der med egen feelgood-musikk og bare nyte roen, det har jeg blitt så glad i. Klar for dagen. Og så trakter jeg kaffe til avdelingen, og kommer i gang med dagen på en utrolig behagelig måte. I tillegg drar jeg jo dermed litt tidligere, som gjør at jeg er på trening før rushet, og i tillegg kan få med meg litt dagslys når jeg går derfra. OG jeg kan fint ha middagsavtaler, turavtaler, sofaavtaler, filmavtaler, dere skjønner greia. Okei, det er faktisk bare snakk om å stå opp 40 min før, men jeg føler jeg har tjent mange timer på det.

Tidenes avhandling om det å stå opp tidlig.

Jeg gleder meg så utrolig mye til bar asfalt, joggesko og lange, lyse dager!

1

2

Noen tilfeldige snaps fra de siste par ukene. Heter fortsatt kkamillak der, bare å slenge seg på. Jeg ler stadig av snaps jeg får tilbake fra dere, har jo åpnet hele greia, så plutselig får jeg bilder av politibiler, hunder og kule sokker. Ler! Og selvsagt en rekke treningsbilder, og dere ER SÅ FLINKE! Åh, jeg bare digger det! Så mye treningsglede og motivasjon, noen av dere er virkelig med på å pushe det lille ekstra så jeg selv gir alt på mine økter. Når jeg ser det pågangsmotet enkelte har… Utrolig inspirerende!

Vel, god helg a, dere! Håper den blir rolig og gledesfylt for dere!


2 februar 2016 -- 9:22

«Forvent ikke at noen eller noe skal gjøre deg lykkelig. Lykke er ikke en begivenhet, men evnen til å glede seg over de små ting.»

Å forvente at alt vil føles så mye bedre når ditt og datt er oppnådd er ganske vanlig, har jeg inntrykk av. Og selvsagt, når eksamen er levert eller jobbintervjuet er gjennomført, vil man gjerne føle mestring og glede. Men vit også at følelser ikke nødvendigvis er permanente. De fleste er midlertidige, og krever innsats for å opprettholdes. I hvert fall de positive og gode følelsene.

Mestring er en følelse jeg liker godt. Å føle at jeg får til noe jeg ønsker å få til. Men når jeg har fått til noe, og føler mestringsfølelse over det, kan jeg ikke forvente at den følelsen vil vedvare, med mindre jeg aktivt jobber for det. Praktisk eksempel. I mai satte jeg meg mål om å bytte vektklasse i styrkeløft, og ta norgesrekord i utstyrsfri/klassisk markløft. Det klarte jeg. Det var ikke bare arbeid verdt én dag, det var timer, uker, måneder langt ned i å nå det målet. Og det gikk. GJETT om det føltes bra. Mestring, glede, stolthet, lykke. Mesterskapet var på en lørdag. Den dagen svevde jeg på en sky. Søndagen var jeg glad, men den intense følelsen av lykke på grunn av den konkrete faktoren, var ikke like tilstede. På mandagen fikk jeg en del gratulasjoner, og ble dermed påmint den følelsen, men det som fikk blodet litt å krible litt ekstra, var borte. Nå er jeg stolt og fornøyd, men absolutt ikke mettet. Jeg tar ikke til takke med de timene med glede fra den ene tingen. Jeg jobber for mer. For å kjenne den kriblingen og overveldende følelsen igjen. Den er verdt det. Den er fantastisk!

Og sånn er det med alle faktorer. Enten det er skole, jobb, familie, venner, kjærester, kjæledyr, trening eller andre ting. Du kan ikke forvente at den dagen du veier 65 kg vil lykken inntreffe, og aldri forsvinne. Den dagen du gifter deg, den dagen du kjøper deg ny bil, den dagen magerutene dine synes… Det er veldig sannsynlig at du vil føle glede, om det er noe du har sett frem til og ønsket deg. Men lykke er ikke én enkelt hendelse eller ting. Den er ikke fast. Den kan hentes frem, og den forsvinner.

Å være sin egen lykkes smed har vel alle hørt om. Og det er et så klokt og sant budskap. Å være avhengig av andre for all sin lykke, gjør det hele svært sårbart og uforutsigbart. Om du klarer å finne måter å gjøre deg selv glad på, har du raskt et sterkt verktøy for livsglede og hverdagslykke. Det trenger ikke være noe stort, men de små tingene som gjør nettopp deg glad og får smilebåndet til å bevege seg.

Når det kommer til den faktoren som gjør at jeg føler mest glede på dag-til-dag-basis, så er det følelsen av å ha det godt med meg selv. For i det ligger det så mye. Så utrolig mye. Det ligger avgjørelser, det ligger velvære, det ligger bevissthet. Om det er verdt det? Ikke noe tvil engang. Og best av alt? Den skapes helt på egenhånd.


Av Kamilla | 13 Kommentarer »
31 januar 2016 -- 20:13

Noen snutter fra ukens trening. Motivasjonen er på topp igjen, og jeg har laget en liten liste på ting jeg vil «fikse» med løftingen min. Teknikkjusteringer står på agendaen, og nå er tiden for å ta tak i de små faktorene som kan utgjøre stor forskjell på sikt. Jeg skal delta på et stevne om litt over en måned, men neste store stevne (mesterskap) er ikke før om flere måneder, så da gjelder det å være smart i hva man prioriterer og når. Jeg grugleder meg til å ta tak i tingene, for det er jo gjerne litt surt å måtte gjøre ting annerledes, men samtidig: hvis det kan gjøre meg bedre, er jeg villig til å gjøre det!

I morgen står dobbelttime med the coach på planen, og så får vi se om han er enig i mine tanker, eller om han har andre innspill. Kjenner jeg samarbeidet rett finner vi en løsning som går an å jobbe med, og som blir bra. Spent!


Av Kamilla | 2 Kommentarer »
26 januar 2016 -- 21:46

Åh, det var så godt å kjøre på med treningsprogrammet igjen i går. Tilbake til styrkeløft som hovedfokus, tilbake til de ordentlig tunge vektene, tilbake til seige løft, tilbake til jernskivene, tilbake til «OPP, OPP, OPP, IKKE GI DEG!» og tilbake til å styrke kropp og sinn ytterligere. Jeg har virkelig funnet greia mi, og det gir enormt med glede og motivasjon!

Det høres ut som jeg ikke har trent knebøy, benkpress og markløft på år og dag, men halvannen uke var mer enn nok til at jeg kjente savnet.

Planen for året er å fortsette å jobbe for å bli sterkere, og så har jeg ett eller to klubbstevner før jeg sikter meg inn på utstyrsfritt regionsmesterskap og utstyrsfritt NM til høsten. DET gleder jeg meg veldig til! Spesielt NM. Planleggingen er allerede ferdig, så nå gjelder det å legge inn arbeidet. Herlige mål, men heldigvis er reisen helt utrolig givende den og! Så mye latter, sosialt, glede og utvikling. Jeg digger det!

Var oppe i 130 kg knebøy, 67,5 kg benkpress og noen doble på 140 kg i markløft i går. Bra tall å komme tilbake til, synes jeg. Fortsetter å konkurrere i -63 kg-klassen, glad jeg tok avgjørelsen om å ta turen ned dit, fra -72 kg. Presterer bedre her, trives bedre her.

IMG_8061

125 kg knebøy.

IMG_8066

*smil* Løfteglede!

IMG_8103

67,5 kg benkpress. Vet du, benkpress, i år SKAL VI BLI VENNER!

IMG_8075

120 kg sumomark. Åh, min kjære markløft. Vi to.

IMG_8105

125 kg.

Trente med Fredrik i dag, og han mente han så teknikkfremgang, så det lover meget godt. Kroppen føles bra, kostholdet er solid og livet smiler. Tjohei, nå kjører vi på!


info (a) kamillak.com
RSS

bloglovin

Oslo. Skogsturer. Styrkeløft. Vektløfting. Kosthold. Livsglede.


Blogglistenhits

Kategorier