25 mai 2015 -- 7:00

Hei og god morgen til dere! Så vidt jeg vet er i dag siste helligdag før jul?! Jeg liker ikke når slikt faller på en mandag, men jeg får heller snike meg til mandagsfølelsen i morgen. Tenk å bare ta fra oss en mandag på den måten… Haha, forholdet mitt til mandager er noe for seg selv, og i dag er det jo åpenbart søndagsfølelse for alle penga.

Turen i går var riktig så fin. Vi turte ikke legge ut på en lang markatur, fordi det var meldt regn, men fikk oss en svett og god tur opp til Grefsenkollen. Det er flere veier opp dit, så vi gikk én opp, og en annen ned. Jeg liker å gå runder, fremfor å gå samme vei frem og tilbake. Sånn hvis noen lurte. Jeg vil igjen minne dere på markaguiden jeg lagde for snart to år siden. Jeg tror sannelig jeg skal publisere den igjen om litt. Legge til et par turer, og for å få den lenger frem i arkivet igjen. Har fått mange gode tilbakemeldinger på den i løpet av tiden den har ligget ute, så hvis den kan bidra til at flere bruker oslomarka er det gull! Noen bilder fra i går:

0

Tenk om disse kunne blomstret året rundt… Fineste trærne!

1

Oslo! Stort og lite på samme tid.

2

Obligatorisk hoppebilde!

3

Det morsomste er jo bildene før og etter selve hoppet. Sånn som her, da jeg landet fra det ene hoppet. Ser ut som det har klikka for meg, og at jeg står og flakser! Hahaha!

4

Regnet startet ikke før et par timer etter turen, og da var jeg godt i gang med eksamenslesing, klesvask, rydding og alt som hører søndagen til. Håper dere har en fin pinse!


24 mai 2015 -- 9:57

Som dere sikkert har fått med dere er jeg glad i dype samtaler. Individets opplevelse av livet er helt fascinerende, synes jeg. Alt som foregår oppi topplokket på hver av oss… Hvor forskjellige tankemønstre vi har, og hvordan vi oppfører oss deretter. Jeg hadde en interessant samtale her om dagen, om selvfølelse, og hvordan det kan knyttes til oppvekst og oppdragelse. Den jeg pratet med har vokst opp i et hjem der alt det ytre har ligget til rette for å passe inn og ha det godt, men det gjennomgående fokuset fra foreldrene, spesielt den ene siden, har vært at en kan alltid gjøre det litt bedre, og at en ikke skal si seg fornøyd så lett. Og for all del, å strebe etter ting er jeg helt for, men signalet det sender ut til et barn over tid, kan gi uheldige konsekvenser. Vi gravde i enkelthendelser og drøftet frem og tilbake, noe som var tungt for oss begge. Det er vondt å se at en nær venn aldri får følelsen av å være god nok, eller følelsen av å ikke fortjene å ha det godt.

Jeg er veldig heldig på denne fronten. Jeg opplever å ha fått støtte fra foreldrene mine hele livet mitt. Jeg kan også peke på enkelthendelser der den støtten har vært helt avgjørende for hvordan jeg har taklet det, eller hvordan jeg føler det når jeg tenker tilbake på hendelser den dag i dag. Et nokså ferskt eksempel er da jeg hadde begynt på universitetet, og etter noen måneder var så skuffet over hvor lite emnebeskrivelsene stemte overens med det vi faktisk lærte (ikke overraskende er det studiet fjernet). Jeg ville slutte. Jeg gråt og var fortvilet. Mamma sa til meg at det var helt greit å slutte, hvis jeg ikke ville gå der. Jeg kunne finne noe annet, og dette var ikke noe krise. Som min venn sa: «jeg hadde fått beskjed om å fullføre det jeg hadde startet, og fått spørsmål om jeg virkelig skulle gi opp så lett.» Sånt får jeg helt vondt av. Jeg er så takknemlig for å føle meg støttet, selv om noen av avgjørelsene jeg har tatt kanskje ikke har hengt helt på greip.

For litt siden var hovedsaken i D2 (fredagsbilaget til Dagens Næringsliv) om foreldre med spiseforstyrrelser. Den gråt jeg av å lese, for en vanskelig situasjon det må være, for både foreldre og barn. Og vi kan lese om foreldre med rusproblemer, foreldre som har barna et stykke ned på listen over hva de prioriterer, og så videre… Jeg mener ikke man skal lene seg tilbake og skylde på foreldrene sine for hvordan alt går her i livet, men for en del psykiske plager tror jeg det kan være gull verdt å ta et dykk inn i hukommelsen, og prøve å se om en kanskje har adoptert noe av tankemønsteret til en som har vært nær i oppveksten, fordi vedkommende har hatt plager selv. Uten at jeg skal uttale meg som en proff her, kanskje det kan hjelpe til med å iverksette et prosjekt om å danne seg en egen oppfattelse om hva som skal definere en selv. Hva som er bra nok, hva som er riktig, hvilke verdier som er en egne… Dagens tanke fra min kant.

Nå stikker jeg på tur med storesøster. God søndag!


Av Kamilla | 6 Kommentarer »
21 mai 2015 -- 9:25

Heiheihei! Det er bare å bite tennene sammen litt til: mengden skolearbeid jeg har gjort de siste dagene har nesten skremt meg. Men det er siste innspurt nå. Og ernæring, prestasjon, råvarekunnskap og helsearbeid er emner jeg finner svært interessante, det gjør saken ganske mye bedre. Likevel tar det jo tid, og kombinasjonen mindre tid og mer skolearbeid betyr dessverre lite blogging. Jobb og trening blir det selvsagt. Og på sikt vinner jeg forhåpentligvis på å prioritere slik, for jeg ønsker å blogge mer om helse, og da er det å ha en kunnskapsdatabase en ganske stor fordel, vil jeg si.

Hadde håpet å få dratt på hytta i helgen, men kabalen går ikke opp, så da blir det heller markatur som en erstatning. Krysser fingrene for at været holder seg, nå er det helt nydelig.

Vel, jeg får stupe ned i bøkene igjen. Lykke til, alle dere andre som sitter med eksamen, bacheloroppgave, masteroppgave eller generelt bare trenger en «lykke til»!

For å by på noe mer underholdene kan jeg jo dele en treningsfilm fra tirsdag.


Av Kamilla | 3 Kommentarer »
18 mai 2015 -- 6:30

Hadde dere en fin dag i går? Håper det! Jeg var på skogstur, og må si det var å foretrekke fremfor tidligere år der det som har stått på agendaen har vært Aker Brygge, Solli plass, store folkemengder, glass etter glass med noe alkoholholdig, og egentlig bare stress. Alt til sin tid, eller hva? Hilde og jeg benyttet dagen til å gå sammen med to firbeinte, opp på Barlindåsen, i Lillomarka, her i Oslo. Et av de flotteste utsiktspunktene jeg vet om her i byen.

1

2

3

0

Haha, det var ikke bare-bare å ta gode hoppebilder når de to små trodde vi skulle leke, eller at pinnen til flagget skulle fanges. Men vi fikk mange gode, og en rekke med latterkrampemateriale. Slik det skal være.

5

6

Gode samtaler, godt selskap, deilig natur. En fin måte å hedre dette herlige landet på.


Av Kamilla | 2 Kommentarer »
16 mai 2015 -- 11:21

Et lite tips til de som ønsker en utfordring i treningen sin: rykkbøy! Øvelsen stammer fra rykk, den ene øvelsen i olympisk vektløfting, og knebøy, den ene øvelsen i styrkeløft, og vår alles kjære venn. Før jeg begynte å lære meg vektløfting synes jeg denne øvelsen var så kul! Det synes jeg for øvrig fortsatt, men jeg synes rykk er vesentlig mye morsommere, og knebøy trener jeg jo ganske mye uansett.

Rykkbøy er «enkelt og greit» knebøy med stangen over hodet. Det krever balanse, stabilitet i kjernen, styrke i hele kroppen, mobilitet i både skuldre, hofte og ankler… Da tror jeg vi har dekket alt. Med andre ord er det en øvelse som krever mye, men som man dermed også får mye igjen for. Før hadde jeg nokså dårlig mobilitet, og klarte dermed ikke sette meg like dypt, eller holde stangen i linje med hælen. Men så er det jo så gøy når man ser fremgang over tid.

Jeg har ikke noe bilde av at jeg rykkbøyer fra den siste tiden, for det er mange måneder siden sist, men jeg har jo bilde av at jeg sitter i bunnposisjonen i rykk, og den er prikk lik bunnposisjonen i rykkbøy. I starten klarte jeg ikke sette meg ned med stanga, men så var det bare å øve, øve, øve. Anbefaler å prøve – jeg husker i hvert fall jeg hadde mye glede av å bli flinkere, og ikke minst fikk jeg mye igjen for å bedre mobiliteten min. Jeg liker når ting er målbart.

IMG_9655

Knebøy og skulderpress er kanskje de mest spesifikke øvelsene for å bedre styrken for denne øvelsen, og selvsagt mage/rygg, for å kunne holde en stabil kjerne.

Ah, dette var tider. Jeg sto med hælen på en kant, og kom likevel ikke dypere enn det der. Og dere ser stanga er frempå? Vi starter alle et sted!

Vel, det var dagens tips. Nå stikker jeg for litt tunge knebøy, rumenske mark, og resten av programmet. God helg!


Av Kamilla | 1 Kommentar »
12 mai 2015 -- 21:59

Her kommer et lite bildedryss fra helgen. Dere får jo ikke se alle de festlige bildene fra tingene vi gjorde, men det å vise frem Holmsbu spa er egentlig nok i seg selv – for en perle! Dit vil jeg tilbake på sommeren en gang, for maksimal avkobling og livsnyting. De har utviklet et ordentlig bra konsept der.

Bruden visste kun at hun skulle på tur, og hadde fått en pakkeliste. Vi hentet henne utenfor leiligheten hennes om morgenen, og kjørte (i en diger hvit limousin, haha) til Holmsbu. Tullet selvsagt med at vi skulle kjøre til en innsjø for klatring, bading og telting, men så ankom vi destinasjonen, og hun virket veldig fornøyd. Jeg snakker nok for hele gjengen når jeg sier at det var en vellykket, avslappende og morsom tur.

1

2

3

4

5

6

8

9

14

15

10

11

12

13

Ser det ikke flott ut? Og tenk dere når det er 15 grader varmere, utebassenget er fylt med vann, og man kan dra på båttur. Ah, norsk sommer… Ikke lenge til nå!


Av Kamilla | 2 Kommentarer »
info (a) kamillak.com
RSS

bloglovin

25 år. Oslo. Skogsturer. Styrkeløft. Vektløfting. God mat. Livsglede. Humor.


Matbloggtoppen